Hopp til innhold

HR-1988-306-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1988-03-08
Publisert: HR-1988-00306s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 306/1988, jnr 135/1988.
Parter:
Forfatter: Røstad, Halvorsen, Schei
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §3, §31, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, Straffeprosessloven (1981) §350


Tønsberg byrett avsa 4. februar 1988 dom med denne domsslutning:

A, født xx.xx.1966, dømmes for 1 overtrededelse av vegtrl. §31 første ledd, jfr. §3. Forholdet er begått den 15. august 1987. Straffen settes til ubetinget fengsel i 24 - tjuefire - dager."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.

Domfelte har begjært fornyet behandling. Subsidiært har han erklært anke. Anken retter seg mot saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen. Det anses som saksbehandlingsfeil at domsgrunnene har mangler som ikke gjør det mulig å prøve lovanvendelsen. Denne må for øvrig anses å være feilaktig, idet det er stilt for strenge krav til bilførerens aktsomhet. Under enhver omstendighet anses straffen å være for streng.

Høyesteretts kjæremålsutvalg kan ikke samtykke i lagmannsrettsbehandling.

Anken over saksbehandlingen og lovanvendelsen må nektes fremmet, mens utvalget i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr 3 finner at dommen i henhold til anken må endres til gunst for domfelte.

Domfelte er funnet skyldig i overtredelse av vegtrafikkloven grunnorm - §3 - ved uaktsom kjøring som resulterte i påkjørsel med dødelig utgang.

I slike saker skal det etter rettspraksis anvendes ubetinget fengselsstraff dersom bilføreren har gjort seg skyldig i graverende uaktsomhet. Utvalget er kommet til at det ikke kan anses utvilsomt at den utviste uaktsomhet har en slik graverende karakter at forholdet må lede til anvendelse av ubetinget fengselsstraff.

Utvalget har måttet tillegge det vesentlig vekt at bilføreren i dette tilfelle har befunnet seg i en situasjon som har vanskeliggjort en riktig fordeling av oppmerksomheten. Domfelte hadde som passasjer en person som etter domsgrunnene "var svært beruset og litt rørete". Under turen "rotet" passasjeren i en plastpose som han hadde med seg. Han trakk frem en brennevinsflaske - noe som "tok noe av tiltaltes oppmerksomhet for et øyelikk". Denne situasjon er i domsgrunnene videre beskrevet slik: "Tiltalte mente at han hadde en moderat kjørefart, ikke over 40 km/t. Han la merke til at det var mennesker ute og gikk på begge sider av gaten.

Tiltalte har forklart at blikket hans et øyeblikk var rettet nedover mot flasken til passasjeren. Da han så opp, så han en skygge foran bilen, og sammenstøtet var et faktum." Den påkjørte kom fra en restaurant, og synes etter uttalelser fra øyenvitner ikke å ha hatt hel oversikt over trafikkbildet.

Utvalget er kommet til at det her er rom for å anvende betinget fengselsstraff.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I byrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.