HR-1988-314-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-07-21 |
| Publisert: | HR-1988-00314k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 314 K/1988, jnr 160/1988 |
| Parter: | A (advokat Jan C Dyngen) mot B (advokat Stig Nybø). |
| Forfatter: | Røstad, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404 |
De tidligere ektefeller, A og B, inngikk 9. januar 1987 for Sunnfjord skifterett rettsforlik. Dette har for samværsretten med fellesbarna følgende ordlyd:
"Det er forutsatt mellom partene at det dog skal være vanlig samværsrett for A med fellesbarna C født xx.xx.1974 og D født xx.xx.1977. Enn videre skal partene aktivt medvirke til gjennomføring av dette samværet og skal i denne sammenheng forplikte seg til å ikke uttale seg negativt om den annen part i barnas påhør eller slik at det kan komme barna for øret, ei heller skal familiene ellers trekkes inn i forholdet. Om ca 1 år er partene enige om å ta opp spørsmålet om felles foreldreansvar."
Under henvisning til at samværsordningen var brutt fullstendig sammen krevet A 17. august 1987 at namsretten skulle sette en løpende tvangsmulkt for B.
Sunnfjord namsrett avsa 22. februar 1988 kjennelse med slik slutning:
"1. Kravet frå A om å gjennomføre samværsretten ved tvangsbot vert ikkje tatt til følge.
2. Sakskostnader vert ikkje tilkjent."
Namsretten la til grunn at A ikke hadde fått gjennomføre samværsretten etter rettsforliket. Når B ikke var til stede under hans samvær med barna, var dette i strid med forutsetningene i rettsforliket, men representerte etter namsrettens mening ikke noe mislighold av forliket fordi det var etter ønske av A at hun ikke var til stede.
Etter kjæremål fra A avsa Gulating lagmannsrett 11. mai 1988 kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til B 1.800,- - ettusenåttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
Lagmannsretten fant, som namsretten, at B hadde holdt seg borte fra hjemmet når A kom på besøk fordi denne ønsket det slik, og at hun heller ikke på annen måte hadde unnlatt å medvirke til at faren fikk samvær med barna.
Det nærmere saksforhold fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelsesgrunner.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at det er feil rettsanvendelse når han, tross motpartens erkjennelse av manglende aktiv medvirkning til gjennomføring av samværet, er pålagt bevisbyrden for sin påstand om at han ikke har inngått noen avtale med kjæremålsmotparten om at hun skal holde seg borte under utøvelse av samvær. Lagmannsretten har også stilt for lave krav til den aktive medvirkning som B plikter å yte. Når situasjonen er som i nærværende sak, at kravene anses oppfylt ved at kjæremotparten gir uttrykk for at hun aktivt vil medvirke, uten at dette følges opp i praksis overhodet, er samværsberettigede kommet i den stilling at han i praksis nektes samværsrett.
A har nedlagt slik påstand:
"1. Sunnfjord namsretts kjennelse oppheves og krav fra A om å gjennomføre samværsretten ved tvangsbot blir tatt til følge.
2. A tilkjennes sakens omkostninger."
B har tatt til motmæle i kjæremålet. Hun hevder at hun på forskjellige måter har søkt å etablere samvær mellom den kjærende part og barna, blant annet ved å rette seg etter farens ønske om å være alene med barna under samværsutøvelsen. Kjæremålet hevdes videre å gjelde bevisbedømmelsen for namsrett og lagmannsrett.
B har nedlagt slik påstand:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B kr. 2.800,-." Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger her et videre kjæremål der kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Kjæremålsutvalget kan etter loven bare prøve om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling og tolking av en lovforskrift.
Det er for kjæremålsutvalget ikke anført å foreligge slike forhold som kjæremålsutvalget kan prøve. Kjæremålet må derfor avvises.
Den kjærende part pålegges å betale saksomkostninger for kjæremålsutvalget med 1.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.