HR-1988-323-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-08-18 |
| Publisert: | HR-1988-00323k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 323 K/1988, jnr 125/1988 |
| Parter: | East Import A/S (Helge Elvebakk) mot ARNA Industrihus (advokat Stein Pettersen). |
| Forfatter: | Michelsen, Halvorsen, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §248, §268, Tvistemålsloven (1915) §180, §366, §4 |
Under forberedelsen av tre ankesaker for Gulating lagmannsrett mellom leietaker East Import A/S og utleier Arna Industrihus ved Hjalmar Dahl angående blant annet oppsigelse av leieforhold, fastsettelse av lovlig leie og erstatning for reparasjonsarbeider, begjærte East Import A/S ved Helge Elvebakk 6. september 1987 midlertidig forføyning overfor motparten. Selskapet krevde bemyndigelse til å la vedlikehold i forbindelse med de leide lokalene utføres for motpartens regning, og videre at det ble gitt arrest for de pengekrav selskapet mente å ha overfor motparten.
Gulating lagmannsrett avsa 20. november 1987 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring om midlertidig forføyning av 6. september 1987 tas ikke til følge."
East Import A/S påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Lagmannsretten forenet de tre ankesakene til felles behandling, og avsa dom 15. februar 1988 som gikk ut på at Arna Industrihus ved Hjalmar Dahl ble frifunnet for motpartens krav. Krav fra East Import A/S om erstatning for injurier og forretningsnektelse ble avvist. Anke fra East Import A/S til Høyesterett over lagmannsrettens dom er nektet fremmet ved kjæremålsutvalgets kjennelse 24. juni 1988.
I kjæremålet over lagmannsrettens avgjørelse 20. november 1987 om ikke å ta begjæringen om midlertidig forføyning og arrest til følge, anfører East Import A/S blant annet:
Begjæringen om midlertidig forføyning gjelder adgang til å få utført vedlikehold på taket. Det opplyses at motparten har gjort en del reparasjoner på taket. Det er derfor ikke lenger farlig, men det lekker fortsatt, og det er derfor fortsatt behov for å utbedre det for eierens regning. Videre begjæres "avsetningsforretning" for pengekrav på til sammen 500.000 kroner. Det gjelder krav på tilbakebetaling av for mye betalt strøm, utgifter til nødvendig vedlikehold som påligger utleier, erstatning for vannskader, og erstatning for injurierende uttalelser og uberettiget forretningsnektelse. Den kjærende part anfører at det foreligger rettslig interesse i avgjørelse om midlertidig forføyning og arrest til tross for at anke over lagmannsrettens dom er nektet fremmet, og begrunner kravene nærmere. Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
East Import a/s gis bemyndigelse til å la utføre reparasjon på taket som er ødelagt for Arna Industrihus sin regning.
East Import gis adgang til å avholde avsetningsforretning i det bygg vi idag leier for en sum begrenset oppadd til kr. 500.000,-.
Arna Industrihus/ Hjalmar Dahl dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts Kjæremålsutvalg med kr. 8.000,- til East Import a/s."
Motparten gjør i tilsvar gjeldende at det ikke foreligger noe grunnlag for midlertidig forføyning, og at det heller ikke er grunnlag for å gi avsetning eller arrest. Kjæremålsutvalget har ikke under noen omstendigheter kompetanse til å fastsette at den forføyning som kreves gjennomført, skal gjennomføres for motpartens regning. I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 20. november 1987 i sak nr. 293/81 og 84/85 og 85/85 stadfestes.
2. East Import A/S tilpliktes å betale til Arna Industrihus v/Hjalmar Berle Dahl kr 7.500,- i saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til at lagmannsrettens kjennelse må stadfestes.
Kravet om midlertidig forføyning går ut på at den kjærende part skal gis bemyndigelse til å utføre reparasjoner på taket av kjæremålsmotpartens bygning. Lagmannsrettens rettskraftige dom 15. februar 1988 innebærer at den kjærende part er gyldig oppsagt fra lokalene. På denne bakgrunn finner utvalget at den kjærende part ikke har sannsynliggjort at han har krav på at det utføres reparasjonsarbeider på taket av bygningen, jf tvangsfullbyrdelsesloven §268 sammenholdt med §248 første ledd annet punktum. Spørsmålet om det er sannsynliggjort noen forføyningsgrunn, er det da ikke grunn for utvalget til å komme inn på.
Den kjærende parts øvrige krav er dels betegnet som krav om avsetning, dels som krav om arrest.
Avsetning, eventuelt utlegg, kan det bare bli spørsmål om dersom det foreligger en dom på betaling av beløpet, jf tvangsfullbyrdelsesloven §4. Ved lagmannsrettens dom fikk den kjærende part bare medhold på et punkt om refusjon for betalte strømregninger med 3.000 kroner. Beløpet ble ved dommen oppgjort gjennom motregning i motpartens krav på husleie. Erstatning for en varmtvannsbeholder med 3.000 kroner, som den kjærende part ble tilkjent ved byrettens dom, er etter det opplyste betalt. Noe krav det kan gis avsetning eller utlegg for, har den kjærende part derfor ikke. Krav om utlegg eller avsetning må for øvrig settes frem for namsmyndighetene.
Den kjærende parts begjæring om arrest for en rekke pengekrav kan heller ikke tas til følge. De krav som gjøres gjeldende er refusjon for strøm, erstatning for vannskader og reparasjon av stigeledning samt nye takrenner, og refusjon av utgifter til utskifting av glass, dører, porter m v. Kravene utgjør til sammen ca 170.000 kroner. Ved lagmannsrettens rettskraftige dom er imidlertid motparten frifunnet for disse kravene, og noe grunnlag for å gi arrest foreligger således ikke.
Det kreves videre arrest for krav om erstatning for injurierende uttalelser med 75.000 kroner og erstatning for nektet forretningsforbindelse med 250.000 kroner. Det siste kravet har sammenheng dels med at den kjærende part ble nektet å fremleie noen av sine lokaler, dels at den kjærende part mener at han i 1986 uberettiget ble nektet å leie ledige lokaler i industrihuset, som i stedet ble leid bort til en annen leietaker. Også disse kravene ble reist for lagmannsretten, som avviste dem under henvisning til tvistemålsloven §366. Kjæremål over avvisningen har ikke ført frem, jf utvalgets kjennelse i lnr 343 K/1988.
Utvalget kan ikke se at den kjærende part har sannsynliggjort at han har slike krav mot motparten, jf tvangsfullbyrdelsesloven §248 annet punktum. Når det gjelder kravet om erstatning for forretningsnektelse, peker utvalget særlig på at saksøkte på det tidspunkt han fikk melding om at han ikke fikk leie de ledige lokalene, var gyldig sagt opp fra sitt leieforhold i Arna Industrihus på grunn av manglende husleiebetaling.
Kjæremålet har ikke ført frem, og motparten må tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Arna Industrihus ved Hjalmar Dahl har krevet seg tilkjent 7.500 kroner som er oppgitt å gjelde omkostninger for lagmannsretten og kjæremålsutvalget. Etter det utvalget kan se har kjæremåls motparten imidlertid ikke inngitt noe prosesskriv til lagmannsretten angående begjæringen om midlertidig forføyning og arrest. Noen uttalelse om spørsmålene fra kjæremålsmotparten er da heller ikke referert i lagmannsrettens kjennelse. Etter dette settes saksomkostningene for Høyesteretts kjæremålsutvalg til 4.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.