HR-1988-336-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1988-03-11
Publisert:	HR-1988-00336s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 336/1988, jnr. 179/1988.
Parter:
Forfatter:	Røstad, Halvorsen, Schei
Lovhenvisninger:	Veitrafikkloven (1965) §17, Straffeprosessloven (1981) §350

Politimesteren i Namdal utferdiget 26. november 1987 tiltalebeslutning mot A, født xx.xx.1968. Tiltalen gjaldt overtredelse av vegtrafikkloven §17 annet ledd, og det straffbare forhold var i tiltalebeslutningen beskrevet slik:

"ved søndag den 18. oktober 1987 ca kl. 0200 i X, å ha latt B kjøre sin personbil XR 21295, på - - -vegen, X, til tross for at B var påvirket av alkohol (ikke edru) og heller ikke hadde førerkort."

Etter hovedforhandling ved Namdal herredsrett avsa retten 5. februar 1988 dom for frifinnelse av tiltalte.

Saksforholdet fremgår av dommen som ble avsagt under dissens. Rettsformannen stemte for fellelse i samsvar med tiltalen.

Politimesteren i Namdal har påanket dommen. Anken gjelder saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner, og lovanvendelsen.

Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at dommen må oppheves, jfr. straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1. Domsgrunnene tillater gjennom sin knapphet ikke noen prøving av lovanvendelsen som kunne begrunne frifinnelse. Dommen mangler i sin helhet en beskrivelse av de faktiske forhold som flertallet kan ha bygget på, og den gir ingen redegjørelse for flertallets bedømmelse av tiltaltes plikt til aktsom atferd. Uten noen angivelse av det faktiske grunnlag har flertallet innskrenket seg til å uttale: "at tiltalte ikke hadde grunn til å tro at B var påvirket og at han tidligere hadde sett B kjøre bil." Dette er en for mangelfull begrunnelse for frifinnelse av tiltalte.

Slutning:

Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.