Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1988-03-11
Publisert: HR-1988-00339s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 339/1988, jnr. 116/1988.
Parter:
Forfatter: Røstad, Halvorsen, Schei
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1887), Straffeprosessloven (1887) §323, §366, Straffeloven (1902)


Ved forliksklage 6. mai 1985 anla Johan Wilhelm Midelfart Bjørneby privat straffesak mot 1. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) A/S, 2. Magne Skodvin og 3. Ole Kristian Grimnes for gjengivelse av falsk dokument i forbindelse med at et fotografi av den såkalte "Elverumsfullmakten" ble gjengitt i bokverket "Norge i krig".

Under saksforberedelsen for byretten la dommeren til grunn at saken ville bli å behandle etter den tidligere straffeprosesslov. Denne lov gav ved regelen i §323 første ledd jfr. §366 adgang til å avgjøre spørsmålet om avvisning under hovedforhandlingen. Under hovedforhandlingen den 15 desember 1987 protesterte Bjørneby mot at hovedforhandlingen ble fremmet uten at saksøkte nr 2 og 3 var til stede. Retten besluttet likevel at hovedforhandlingen skulle fortsette til behandling av avvisningsspørsmålet.

Oslo byrett avsa 22. desember 1987 kjennelse med slik slutning:

"1. Saken avvises.

2. Johan Wilhelm Midelfart Bjørneby betaler innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom saksomkostninger til de saksøkte med kr 3728,60 - kronertretusensyvhundreogtjueåtte 60/100-."

Johan Wilhelm Midelfart Bjørneby påkjærte byrettens kjennelse til lagmannsretten. Eidsivating lagmannsrett avsa 21. januar 1988 kjennelse med slik slutning:

"1. Byrettens kjennelse stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Johan Wilhelm Midelfart Bjørneby til H. Aschehoug (W. Nygaard) & Co A/S, Magne Skodvin og Ole Kristian Grimnes 500 - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."

Saksforholdet for øvrig fremgår av de avsagte kjennelser.

Johan Wilhelm Midelfart Bjørneby har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I skriv av 23. januar 1988, stilet til lagmannsretten heter det blant annet: "Saken er avgjort efter den gamle straffelov. Den sier helt klart (sitat): "Ved en hovedforhandling kan ikke retten, ut fra hensynet til hva som er praktisk, dele hovedforhandlingen opp i flere møter." Den kjærende part gjør gjeldende at hovedforhandlingen ved byretten var delt og må derfor anses ugyldig. Det anføres også at det er ulovlig når de tre lagmannsrettsdommere har godtatt at bare en av de tre saksøkte møtte til hovedforhandlingen i Oslo byrett. I kjæremålserklæring av 12. februar 1988 har den kjærende part utdypet ovennevnte anførsler. Den kjærende part har nedlagt slik påstand:

"Oslo byretts avvisning av sak nr 408/86 kjennes for ugyldig og ulovlig. Saksøker skal ikke betale de saksøktes omkostninger. Saken fremmes ved en lovlig rett. Helst ved en Høyesterettsdom."

H. Aschehoug (W. Nygaard) & Co. A/S, Magne Skodvin og Ole Kristian Grimnes har i prosesskrift av 3. februar d.å. opplyst at de ikke har ytterligere å anføre utover det som er anført i prosesskriftet til Eidsivating lagmannsrett av 14. januar d.å. som gjaldt kjæremålet til lagmannsretten.

Kjæremålsmotpartene har nedlagt slik påstand:

"Byrettens kjennelse stadfestes."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalget kan da bare prøve om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller om det foreligger feil i tolkingen av en lovbestemmelse. Utvalget kan ikke se at det foreligger noen slik feil, og kjæremålet må forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.