HR-1988-351-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1988-03-11
Publisert:	HR-1988-00351s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 351/1988, jnr. 186/1988.
Parter:
Forfatter:	Sinding-Larsen, Hellesylt, Dolva
Lovhenvisninger:	Veitrafikkloven (1965) §33, §22, §31, Straffeprosessloven (1981) §388

A er siktet for promillekjøring, og Larvik politikammer begjærte 18. desember 1987 forhørsrettens kjennelse for at politiet kunne beholde førerkortet hans til saken er rettskraftig avgjort. Sandefjord forhørsrett avsa 19. januar 1988 kjennelse med slik slutning:

"Førerkortet til A, født xx.xx.1960, kan med hjemmel i vegtrafikkloven §33 nr. 5 holdes beslaglagt av politiet inntil saken mot ham for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 er endelig avgjort, dog ikke ut over 6 - seks - måneder."

A påkjærte avgjørelsen til lagmannsretten. Han gjorde gjeldende at han først hadde drukket alkohol etter at han hadde kjørt bilen. Agder lagmannsrett avsa 18. februar 1988 kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

A påkjærte lagmannsrettens kjennelse da han fikk den forkynt for seg. Han har ikke begrunnet kjæremålet nærmere. Politiet anfører under henvisning til straffeprosessloven §388 at kjæremålet må avvises.

Høyesteretts kjæremålsutvalg viser til at det gjelder et kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset slik det går frem av straffeprosessloven §388. As anførsler for forhørsretten og lagmannsretten gjelder bevisbedømmelsen, som utvalget ikke kan prøve. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har gjort feil i lovtolkingen eller saksbehandlingen. Kjæremålet må derfor forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.