Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1988-09-29
Publisert: HR-1988-00408k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 408 K/1988, jnr 218/1988
Parter: Advokat A mot Staten v/Justisdepartementet.
Forfatter: Christiansen, Bugge, Backer
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §229, FOR-1975-12-01-1-§18, FOR-1975-12-01-1-§25


Justisdepartementet meddelte i brev av 27. juni 1988 til advokat A at hans advokatbevilling var tilbakekalt med hjemmel i domstolloven §229 annet ledd nr 2 og 3.

Som begrunnelse for vedtaket viste departementet til at advokat A ikke hadde innlevert revisorerklæring for 1986 eller innbetalt bidrag til Advokatenes Erstatningsfond for 1987, til tross for at den ordinære frist for dette utløp 1. mai 1987.

Departementet viste også til tidligere korrespondanse, hvor det bl.a var påpekt at advokat A tidligere har vært innberettet for manglende revisorerklæring for årene 1981, 1982, 1983, 1984 og 1985.

Ved brev av 13.juli 1988 har advokat A påklaget departementets vedtak til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han viser til at han i brev til departementet tidligere har redegjort for de problemer som er oppstått som følge av langvarig alvorlig sykdom. Han anfører at det ikke er noe i departementets ekspedisjon av 27. juni 1988 som viser at det er tatt hensyn til hans situasjon. Han opplyser at det ved ny undersøkelse 27. juni 1988 ved Sentralsykehuset i Akershus er påvist økning av utbredte skjelettmetastaser, som har ført til ryggsmerter og andre medisinske problemer. Det heter videre i brevet:

"Jeg er fortsatt i stand til å arbeide med hodet, og ved sekretærhjelp av min hustru kan jeg fungere.

Jeg arbeider med en ordning for å få varig juridisk medhjelper, noe som jo har som forutsetning at jeg fortsatt har min bevilling. Jeg er selvfølgelig fullt oppmerksom på at departementets avgjørelse formelt er i orden.

Men domstolloven §229 bruker øverst i andre ledd uttrykket kan. Dette kan vel ikke nødvendigvis være det samme som departementet skriver nederst på side 1 i skrivet av 27/6/88 - "ser seg nødt til ..."

Det er jo tross alt den alvorlige sykdom som har virket på meg sannsynligvis i flere år som har satt meg i den stilling som jeg er kommet i.

Dette er jo endret av to grunner nu. Jeg vet hvad det feiler meg, og kan innrette meg etter det. Og jeg får hjelp til det som jeg ikke selv kan gjøre.

Når det gjelder bidraget for 1987 så er det betalt, og revisorerklæring blir også ordnet snarest."

Justisdepartementet har avgitt uttalelse om klagen i brev av 3. august 1988 til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fra brevet gjengis:

"Departementet har vurdert saken på nytt, med særlig vekt på de synspunkter som fremkommer i klagen, men finner ikke grunn til å omgjøre sitt vedtak.

En finner ikke å kunne unnta advokat A for de krav som domstolloven, og forskrifter gitt i medhold av den, stiller for å kunne drive advokatvirksomhet. Dog har man utsatt avgjørelsen om å frata ham advokatbevillingen i det lengste, idet en har lagt vekt på hans helsemessige problemer."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:

Fristen for å betale bidrag til Advokatenes Erstatningsfond er 1 mai i vedkommende år. Innen samme frist skal det innsendes revisorerklæring for foregående år. Det vises til forskrifter om advokaters regnskapsførsel av 1 desember 1975 §18 og §25. Da Justisdepartementet traff sitt vedtak om å tilbakekalle advokat As bevilling 27. juni 1988, var fristen for å betale bidrag for 1987 og innsende revisorerklæring for 1986 oversittet med mer enn ett år. Departementet hadde skrevet til advokat A om saken mer enn et halvt år i forveien, uten at forholdet ble brakt i orden. A har nå opplyst at bidraget er betalt, men det er intet opplyst om at revisorerklæring er innsendt. For årene 1981-85 har det også vært forsinkelser med revisorerklæringen.

Selv om sykdom kan tilsi at man må se med lempe på oversittelse av fristene for en tid, kan vedkommende advokats helsetilstand ikke varig eller til stadighet frita ham for å oppfylle de vilkår lovgivningen stiller for å drive advokatvirksomhet og opprettholde advokatbevilling.

Høyesteretts kjæremålsutvalg er enig med Justisdepartementet i at advokatbevillingen i det foreliggende tilfelle bør tilbakekalles etter domstolloven §229 annet ledd nr 2 og 3. Klagen blir således å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.