HR-1988-411-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-10-06 |
| Publisert: | HR-1988-00411k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 411 K/1988, jnr 175/1988 |
| Parter: | Per Bjørnstad mot Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab A/S (advokat Egil Malm). |
| Forfatter: | Christiansen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §152, Tvistemålsloven (1915) §298, §179, §181, §399, §401 |
I tvist mellom Per Bjørnstad og A/S Ofotens Dampskibsselskab om sikkerhet i M/S "Queen Supplier" for feriegodtgjørelse av sykepenger avsa Narvik forliksråd 2. oktober 1984 kjennelse om at saken skulle heves. Forliksrådet fant saken så vanskelig og lite opplyst at den ikke egnet seg til domsbehandling i forliksrådet.
Per Bjørnstad påkjærte hevningskjennelsen til Narvik byrett som 16. november 1984 forkastet kjæremålet.
I videre kjæremål fra Per Bjørnstad til Hålogaland lagmannsrett avsa lagmannsretten 17. januar 1985 kjennelse om avvisning av kjæremålet på det grunnlag at kjæremålet ikke var begrunnet.
Per Bjørnstad påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som i kjennelse 28. mars 1985 forkastet kjæremålet.
Den 12 juni 1987 krevet Per Bjørnstad gjenopptagelse av byrettens kjennelse. Narvik byrett med settedommer avsa 4. mars 1988 kjennelse med slik slutning:
«Begjæringen avvises.»
Byretten fant at forliksrådets avgjørelse om ikke å avsi dom var uangripelig etter sin art og ikke gjenstand for kjæremål etter tvistemålsloven §298 nr 1. Gjenopptagelsesbegjæringen gjaldt realiteten i saken, og den hadde ikke vært behandlet av byretten.
Per Bjørnstad påkjærte byrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett som 30. mai 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Per Bjørnstad til Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab A/S kr. 1.500,- kronerettusenfemhundre 00/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Det nærmere saksforhold fremgår av forliksrådets, byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Per Bjørnstad har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av «lovanvendelsen rundt saksomkostningene».
Han gjør gjeldende at Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab A/S' (slik selskapet nå heter etter fusjon) tilsvar i kjæremålssaken til lagmannsretten var kommet etter den fristen byretten hadde satt, og at svarbrevet fra advokat Malm skulle vært returnert ham slik at han selv kunne sendt uttalelsen direkte til lagmannsretten. Etter fristens utløp er det etter den kjærende parts mening for sent å fremsette nye påstander. Lagmannsretten har feilaktig ikke drøftet betydningen av at kjæremålstilsvaret kom for sent. Per Bjørnstad gjør videre oppmerksom på at advokat Malms salærkrav harmonerer dårlig med lønnsstopploven, men anvender ikke kjæremål over størrelsen på de omkostninger som kjæremålsmotparten for lagmannsretten er tilkjent.
Per Bjørnstad har for øvrig i kjæremålserklæringen en del anførsler som ikke refereres, da de ikke synes å vedrøre det som er gjenstanden for hans kjæremål.
Per Bjørnstad har nedlagt slik påstand:
«Saken må hjemvises Lagmannsretten eventuelt Byretten da en PÅSTAND om saksomkostninger ikke kan godkjennes all den stund fristen for tilsvar er overskredet med 100% - og jeg har nedlagt påstand muntlig såvel som skriftlig om forkastning, før svaret var innkommet. Subsidiært at saksomkostningene oppheves. Mine saksomkostninger inkl. telefonutgifter på kr. 450, utgjør kr. 1.950,- kun for saksomkostningsspørsmålet.
Det må ligge under Lagmannsretten å fastslå at kjennelsen i Forliksrådet ikke er behandlet av et samlet lovlig forliksråd og at underskriftene Odd Antonsen . sign og Ingeborg Mølmen er forfalsket i sin nåværende form. Saken må etter min mening hjemvises. Lagmannsretten og eller Byretten og eller Forliksrådet slik at ektheten av sakens dokumenter en gang for alle må bli fastlagt. Forøvrig vises til Rt-1985-807 som igjen gjelder manglende betaling reiseregning som syk sjømann med samme saksøkte.
Saksomkostninger ved en eller endel eller alle tidligere rettsinstanser skal tilkjennes meg. Oppgave ifølge tvistemålsloven §179 siste ledd vil bli sendt når retten måtte ønske slik oppgave.»
I prosesskrift 19. juni 1988 har Per Bjørnstad innsendt tillegg til kjæremål. Han gjør gjeldende at han oppfatter forkynnelse som en prosesshandling som i medhold av domstolsloven §152 ikke kan foretas senere enn fristen som er gitt av domstolen. Dette må lagmannsretten vurdere særlig ettersom den kjærende part den 2. mai såvel muntlig som skriftlig fremholdt at fristen var utgått. Når motpartens tilsvar av 4. mai 1988 aksepteres som ikke for sent innkommet, har motparten fått høve til å nedlegge påstand etter den frist som må gjelde for begge parter, nemlig 2 uker.
Per Bjørnstad har nedlagt slik tilleggspåstand:
«Tilsvaret datert 4. mai 1988 fra kjæremålsmotparten kan ikke aksepteres som en prosesshandling innkommet rettidig ifølge vår domstolslov §152.
Jeg vil ikke protestere på at skrivet 4/5 kan behandles som en uttalelse i henhold til tvistemålsloven §401 - men da uten den rett som ligger i å kunne nedlagge en påstand - da særlig sett opp mot påstanden om saksomkostninger.
Saksomkostninger skal tilfalle meg i alle instanser.»
Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab A/S har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at lagmannsrettens kjennelse i det vesentlige og resultatet er riktig. Hva saksomkostningsspørsmålet angår, viser kjæremålsmotparten til at fristoversittelsen ikke kan ha hatt betydning verken for innholdet av lagmannsrettens kjennelse eller for saksomkostningsspørsmålet, jf tvistemålsloven §399 annet ledd.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab A/S tilkjennes sakens omkostninger.
Den 20. juni 1988 har Per Bjørnstad tilskrevet Hålogaland lagmannsrett og bedt om at prosesshandlingen stoppes når fristen er utgått under henvisning til domstolsloven §152.
Høyesteretts kjæremålsutvalg forstår kjæremålet slik at det gjelder lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, ikke dens avgjørelse om å stadfeste byrettens kjennelse om avvisning av gjenopptagelsesbegjæringen.
Etter tvistemålsloven §181 annet ledd kan kjæremål da bare erklæres på det grunnlag at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Utvalget kan ikke se at dette er tilfellet. Den omstendighet at motpartens kjæremålstilsvar til lagmannsretten, datert 4 mai 1988, var innkommet etter den frist som byretten hadde satt for å gi tilsvar, var ikke til hinder for at lagmannsretten kunne ta motpartens påstand om saksomkostninger til følge.
Etter resultatet må Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab A/S tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Omkostningsbeløpet settes til 800 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.