HR-1988-42-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-02-08 |
| Publisert: | HR-1988-00042k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 42 K/1988, jnr 290/1987. |
| Parter: | Aage Spakmo mot Rosenkrantz Tårn A/S (advokat John Arff-Pettersen). |
| Forfatter: | Endresen, Skåre, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Tvistemålsloven (1915) §404 |
I henhold til tre leiekontrakter med Rosenkrantz Tårn A/S har Aage Spakmo disponert den ubebyggede grunn i kvartalet begrenset av Pilestredet, Teatergaten, Keysersggate og Munchsgate i Oslo. Spakmo ble oppsagt til fraflytting den 1. mai 1987. Da Spakmo innen fristen ikke hadde fraveket arealene, krevet Rosenkrantz Tårn A/S namsrettens kjennelse for utkastelse. Oslo namsrett avsa den 24. juni 1987 kjennelse med slik slutning:
"Aage Spakmo kastes ut av de av ham leiede arealer i kvartalet som avgrenses av Pilestredet, Keysersgate, Munchsgate og Teatergaten."
Aage Spakmo påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som den 27 august 1987 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen betaler Aage Spakmo saksomkostninger til Rosenkrantz Tårn A/S med 1.000,- - ettusen - kroner."
Aage Spakmo har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil saksbehandling og feil lovanvendelse. Han viser blant annet til at retten ikke har drøftet betydningen av avtalen mellom Platou Holding (så vidt forstås på vegne av Rosenkrantz Tårn A/S) og Aage Spakmo om at arealene skulle fravikes etter hvert som det ble nødvendig for de planlagte gravearbeidene. Til gjengjeld påtok Spakmo seg økonomiske ytelser ut over hva kontraktsforholdet ellers medførte. Pr 15. september 1987 var ingen gravearbeider ennå igangsatt.
Det hevdes også å være en saksbehandlingsfeil at det tross gjentatte muntlige anmodninger ikke ble innkalt til muntlig forhandling. Denne feil kan imidlertid bare ses å gjelde namsrettens og ikke lagmannsrettens saksbehandling.
Lagmannsretten har også unnlatt å drøfte sammenhengen mellom namsrettens beslutning av 25. mai 1987 og namsrettens kjennelse av 24. juni 1987. Det fremholdes at kjæremålet til lagmannsretten også omfattet namsrettens beslutning om midlertidig forføyning.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Namsrettens avgjørelse oppheves i sak D 239/87.
2. Namsrettens slutning i sak D 301/1987 oppheves i sin helhet.
3. Aage Spakmo fraviker arealet etter hvert som arbeidet på plassen settes i gang og skrider frem.
4. Aage Spakmo tilkjennes saksomkostninger."
Kjæremålsmotparten har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at de saksbehandlingsfeil som påberopes gjelder andre saker enn den lagmannsrettskjennelse som er gjenstand for kjæremål. Lagmannsretten har også tolket tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd riktig. Kjæremålsmotparten har tidligere opplyst at utkastelse i henhold til namsrettens kjennelse er gjennomført rent fysisk.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse stadfestes og kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger."
Den kjærende part har muntlig meddelt at han ønsket å inngi et nytt prosesskrift, men dette er ikke innkommet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det her foreligger et videre kjæremål, der utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og tolking av en lovforskrift, jfr tvistemålsloven §404 nr 2 og 3.
Utvalget kan ikke se at det som er anført av den kjærende part om feil ved lagmannsrettens saksbehandling, kan føre frem. Man kan heller ikke se at det foreligger noen feil ved lagmannsrettens lovtolking.
Kjæremålet må derfor forkastes.
Motparten har krevet seg tilkjent saksomkostninger med kr 3.000. Kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Aage Spakmo til Rosenkrantz Tårn A/S 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.