HR-1988-421-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-10-12 |
| Publisert: | HR-1988-00421k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 421 K/1988, jnr 258/1988 |
| Parter: | Edvin Salater (advokat Ivar Singstad) mot Nord-Trøndelag fylkeskommune (advokat Snorre Aurstad). |
| Forfatter: | Christiansen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, Straffeloven (1902) §239, §111, §117, Tvistemålsloven (1915) §313, §91, Veitrafikkloven (1965) §3 |
Edvin Salater hevder at han 18. oktober 1985 urettmessig ble oppsagt fra sin stilling som håndverksformann ved Innherred sykehus. Ved stevning 3. mars 1988 til Inderøy herredsrett har han reist sak mot Nord-Trøndelag fylkeskommune med påstand om at oppsigelsen skal kjennes ugyldig og at han skal gjeninnsettes i sin stilling ved sykehuset.
Det har senere vært utvekslet flere prosesskrifter mellom partene, med sorenskriver Bård Olav Røsæg som forberedende dommer, for å få klargjort saksøkerens anførsler og påstand.
Ved berammelsen av hovedforhandling i saken har Edvin Salaters prosessfullmektig, advokat Ivar Singstad, i prosesskrift 2. september 1988 til Inderøy herredsrett uten begrunnelse bedt om at en annen dommer enn sorenskriver Røsæg fortsetter saken. Etter oppfordring fra sorenskriveren begrunnet advokat Singstad i prosesskrift 30. september 1988 sin begjæring med manglende tillit til sorenskriverens habilitet som dommer, jf domstolsloven §108.
Fra begrunnelsen hitsettes:
Bakgrunnen for denne innsigelsen er at jeg som formann i Tilsynsutvalget for HVPU i Nord-Trøndelag, og etter oppdrag fra Nors Forbund for Psykisk Utviklingshemmede, driver undersøkelser omkring påtalemyndighetens behandling av trafikkulykken i Klinga i 1982. Som kjent ble en psykisk utviklingshemmet påkjørt og påført så alvorlige skader at han senere avgikk ved døden.
Ulykkesbilen ble ført av sorenskriver Røsæg.
Det ligger i sakens natur at jeg nødvendigvis, for å skjøtte min oppgave og mitt oppdrag på forsvarlig måte, vil være henvist til å foreta forføyninger, som kan få følger for Røsæg's stilling i egenskap av embetsdommer, og for hans person som sådan.
Enhver må ha forståelse for at dette vil få innvirkning på vedkommende dommers integritet i forhold til den aktuelle sak og andre saker jeg for tiden har under forberedelse ved denne domstolen. Igjen kan dette forhold få innvirkning på resultatet av rettslige avgjørelser til skade for mine klienter.
På grunn av det som har passert i saken, mener jeg å ha registrert overreaksjoner etter feil i vanlige kontorekspedisjoner fra sorenskriver Røsæg's side, herunder også i saken Edvin Salater mot Nord-Trøndelag fylkeskommune. ......... .........
Advokat Singstad har i prosesskrift til herredsretten 6. oktober 1988 ytterligere begrunnet sin inhabilitetsinnsigelse ved å vise til sitt brev 28. september 1988 til Riksadvokaten. I dette brevet angripes henleggelsen av trafikksaken, og det anmodes om Riksadvokatens fornyede vurdering av spørsmålet om å reise tiltale mot bilføreren.
Nord-Trøndelag fylkeskommune har etter det opplyste ingen innvendinger mot sorenskriver Røsægs habilitet.
Sorenskriver Røsæg har forelagt spørsmålet om sin habilitet for Høyesteretts kjæremålsutvalg i medhold av domstolsloven §117 annet ledd. Han bekrefter at han var innblandet i en dødsulykke i 1982, og opplyser at saken ble henlagt p g a bevisets stilling. Han viser ellers til at advokat Singstad ikke har fått noen spesiell behandling ved sorenskriverembetet ved fristfastsettelser slik som hevdet av advokaten. Etter sorenskriverens vurdering bygger inhabilitetsinnsigelsen på en uberettiget mistanke, og han vedlegger kopi av Riksadvokatens uttalelse 18. februar 1988 i anledning av advokat Singstads klage 8. januar 1988. Sorenskriveren anser seg ikke inhabil i saken.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det fremgår av sakens dokumenter at trafikkulykken i 1982 ble etterforsket som en sak etter vegtrafikkloven §3, og saken er derfor - som påpekt av Riksadvokaten i hans behandling av advokat Singstads klage av 8. januar 1988 - under enhver omstendighet foreldet. Riksadvokaten fant av den grunn det ikke korrekt å foreta noen nærmere prøving av realitetene i saken, og heller ikke grunnlag for å be politiet og statsadvokaten utdype begrunnelsen for henleggelsen av saken etter bevisets stilling.
I sitt brev til Riksadvokaten av 28. september 1988 anmoder advokaten om at det blir vurdert tiltale etter straffeloven §239. Ifølge advokaten skyldtes trafikkulykken grov uaktsomhet hos bilføreren. Det er imidlertid ikke fremlagt noe nytt bevismateriale til underbygging av denne anmodning.
Utvalget kan ikke se at advokatens arbeid for å få den gamle trafikksaken tatt opp på ny er en slik omstendighet at han bør kunne kreve at sorenskriveren av den grunn skal vike sete i medhold av domstolsloven §108. Noen annen inhabilitetsgrunn kan heller ikke ses å foreligge.
Utvalget finner for øvrig grunn til å påtale advokatens sene fremsettelse av sin inhabilitetsinnsigelse. Sorenskriveren hadde - uten kjennskap til advokatens engasjement i trafikksaken - ledet den skriftlige saksforberedelse i 6 måneder da innsigelsen ble fremsatt ved berammelsen av hovedforhandlingen. Utvalget viser til bestemmelsene i domstolsloven §111 og tvistemålsloven §91 og §313.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Sorenskriver Bård Olav Røsæg viker ikke sete i sak 23/1988 A.