HR-1988-427-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-10-13 |
| Publisert: | HR-1988-00427k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 427 K/1988, jnr 204/1988 |
| Parter: | Gulbrand Braathen mot Elcon Finans A/S (advokat Tor Hannibal Fossum). |
| Forfatter: | Christiansen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, §409, Domstolloven (1915) §200, §407, §410, §412, §413 |
I sak om krav om erstatning i forbindelse med forvaltning av aksjer mellom Gulbrand Braathen som saksøker og Vestnes & Co. A/S som saksøkt, avsa Oslo byrett 21. november 1986 dom med slik domslutning:
"1. Vestnes & Co. A/S dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til Gulbrand Braathen kr. 40.000 - kronerførtitusen - med tillegg av 15 - femten - prosent årlig rente fra 10. april 1985 til 31. januar 1986 og 18 - atten - prosent årlig rente fra 1. februar 1986 til betaling skjer, kr. 25.000 - kronertjuefemtusen - med tillegg av 15 - femten - prosent årlig rente fra 25. mars 1985 til 31. januar 1986 og 18 - atten - prosent årlig rente fra 1. februar 1986 til betaling skjer, samt saksomkostninger med kr. 14.000 - kronerfjortentusen -."
Vestnes & Co påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som 27. november 1987 avsa dom med denne domsslutning:
1. Vestnes & Co. A/S frifinnes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten og byretten betaler Gulbrand Braathen til Vestnes & Co. A/S 59.989 - femtinitusennihundreogåttini - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
Vestnes & Co var på det tidspunkt fusjonert med Elcon Finans A/S. Det heter i lagmannsrettens dom at formelt sett skulle Elcon Finans A/S ha stått som den ankende part, men av prak tiske årsaker ønsker denne parten å benytte firmaet Vestnes & Co A/S under behandlingen av saken for lagmannsretten.
Gulbrand Braathen påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Ved kjennelse 21. april 1988 nektet Høyesteretts kjæremålsutvalg anken fremmet til Høyesterett i medhold av tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 1 for så vidt gjaldt erstatningspostene vedrørende Robonor-aksjene og konsekvenstapet, og for øvrig etter bestemmelsens nr. 4. Braathen ble ilagt saksomkostninger for utvalget med kr. 800.
Saksforholdet og partenes anførsler fremgår for øvrig av de to dommer.
Ved skriv 14. august 1988 til Høyesterettsjustitiarius anmodet Gulbrand Braathen om gjenopptakelse av saken. Skrivet ble av kjæremålsutvalget oppfattet som en begjæring om gjenopptakelse av utvalgets kjennelse 21. april 1988. I brev 23. august 1988 opplyste utvalget Braathen om dette, og gjorde ham samtidig oppmerksom på at gjenopptakelsesbegjæringen må underskrives eller medunderskrives av advokat, og videre settes opp i en bestemt form, jf. tvistemålsloven §409 annet ledd jf 415 og §410 første ledd. Braathen ble gitt frist til 16. september 1988 med å rette feilene. Fristen ble senere forlenget til 26. september d.å.
I prosesskrift 25. september 1988 har så Gulbrand Braathen formelt fremsatt begjæring om gjenopptakelse av kjæremålsutvalgets nektelse av å fremme anken i erstatningssaken. Det gis følgende begrunnelse for begjæringen:
"Kjæremålsutvalgets behandling av anken begjæres herved gjenopptatt i medhold av tvistemålsloven §407 nr. 1 idet jeg vil hevde at dommerne har utvist straffbart forhold, jfr. domstoll. §200. Ved å nekte å fremme anken til Høyesterett har dommerne gjort seg skyldig i "forsømmelig eller annet utilbørlig forhold."
I ankeerklaringen av 11/2 1988 og prosesskrift til Høyesteretts Kjæremålsutvalg av 12/4 s.å. ble det påvist at lagmannsretten hadde begått ialt 12 feil, og at domspremissene ikke hadde hjemmel i den bevisføring som fant sted i retten. Også det helt urimelige resultat lagmannsretten var kommet til m.ht. Robonor-aksjene og konsekvenstapet ble godtgjort. Behovet for å få en Høyesterettsdom som klargjorde ansvarsforholdet mellom megleren og hans oppdragsgiver ble også gjort gjeldende, idet lagmannsrettens dom var i ferd med å bli domstolsskapt rett.
Ved behandlingen av anken har Kjæremålsutvalget nådeløst avvist alt dette, og det vil jeg mene er å utvise « forsømmelig eller annet utilbørlig forhold».
Gulbrand Braathen har nedlagt slik påstand:
1. Anken fremmes for Høyesterett.
2. Gulbrand Braathen tilkjennes saksomkostningene.
Elcon Finans A/S er orientert om begjæringen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det følger av tvistemålsloven §413 jf 415 at kjæremålsutvalget før det treffer sin avgjørelse, skal innhente uttalelse fra en av de dommere som satt i det utvalg som nektet anken fremmet. Slik uttalelse er gitt av dommer Gunnar Aasland i notat 30. september 1988. Det pekes her på at den ankende parts erstatningskrav foruten renter besto av 3 poster: et kurstap på kr 40.000, et tap på kr 25.000 i forbindelse med en aksjepost i selskapet Robonor og endelig et konsekvenstap på kr 80.000. Dommer Aasland gjør videre rede for den utskrivning utvalget foretok, og for de overveielser som lå bak nektelsen av å fremme anken.
Gulbrand Braathen har begrunnet sin gjenopptakelsesbegjæring med at de dommere som var medlemmer av det utvalg som nektet anken fremmet, derved har gjort seg skyldig i en straffbar handling etter domstolsloven §200 og at det derfor foreligger grunnlag for gjenopptakelse i medhold av bestemmelsen i tvistemålsloven §407 første ledd nr 1. Hans begrunnelse er alene at utvalget har avvist alle hans innvendinger mot lagmannsrettens dom.
Kjæremålsutvalget finner det åpenbart at det som er anført i begjæringen ikke gir tilstrekkelig grunnlag for gjenopptakelse, og begjæringen må derfor forkastes, jf tvistemålsloven §412 første ledds annet punktum.
Kjennelsen er enstemmig.