HR-1988-445-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-10-20 |
| Publisert: | HR-1988-00445k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 445 K/1988, jnr 259/1988 |
| Parter: | Ole Helland (advokat Hans K Rohde) mot Bernt Henrik Furehaug (advokat Markus Andresen). |
| Forfatter: | Christiansen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §88, Tvistemålsloven (1915) §325, §179, §323, §404 |
Bernt Henrik Furehaug tok i mai 1988 ut stevning til Salten herredsrett med påstand om at Ole Helland skulle betale ham kr 40.000 med renter fra 27. september 1987. Ifølge Bernt Henrik Furehaug skulle Ole Helland ha lovet ham kr 10.000 for hver gang han i samme serie klarte å løfte 100 kg i benkpress.
Ole Helland påstod seg frifunnet. I sitt tilsvar ba han om at retten skulle settes med to sakkyndige meddommere, som burde ha kvalifikasjoner som enten forbundsdommere eller internasjonal godkjennelse kategori 1 eller 2 innen Norges Styrkeløftforbund.
I mai 1988 avsa Salten herredsrett kjennelse om at sakkyndige meddommere ikke skulle oppnevnes.
Ole Helland påkjærte herredsrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett.
Lagmannsretten avsa 23. august 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til avgjørelse i den dom eller kjennelse som avslutter saken.
I lagmannsrettens begrunnelse uttales det blant annet:
Det fremgår av tvistemålsloven §325 annet ledd at retten kan oppnevne fagkyndige meddommere etter domstolloven §88. Sistnevnte bestemmelse sier at retten kan beslutte å oppnevne meddommere av de alminnelige utvalg eller utenfor disse fordi det trengs særlig kyndighet. - - - Man finner at det i saken ikke foreligger behov for oppnevnelse av sakkyndige meddommere. Etter lagmannsrettens oppfatning er det tilstrekkelig og mest hensiktsmessig at bedømmelsen av om benkepresset var riktig utført foregår på grunnlag av bevisførsel.
Ole Helland har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Den kjærende part gjør gjeldende at lagmannsretten har lagt til grunn en uriktig forståelse av tvistemålsloven §325 jf domstolloven §88. Alternativt gjøres det gjeldende at lagmannsrettens avgjørelsesgrunner er mangelfulle.
Det pekes på at hver av partene i utgangspunktet har krav på å få oppnevnt domsmenn, jf tvistemålsloven §323. Når en part ber om å få oppnevnt sakkyndige domsmenn oppstår det etter den kjærende parts oppfatning spørsmål om det skal oppnevnes vanlige domsmenn eller sakkyndige domsmenn. En unnlatelse av å oppnevne domsmenn vil derfor være uriktig.
Uttrykksmåten i domstolloven §88 "..fordi der trenges særlig kyndighet" må ifølge den kjærende part ha samme innhold som tvistemålsloven §325 første ledd, hvoretter en part har et ubetinget krav på å få oppnevnt meddommere med særlig kyndighet når dette er av betydning for saken.
Det anføres videre: "Slik den kjærende part ser det, har lagmannsretten lagt til grunn at kyndighet er av betydning for saken, dette i motsetning til herredsretten, som antok at sakens utfall utelukkende berodde på en fortolkning av et utsagn. På denne bakgrunn er den kjærende part av den oppfatning at det ikke kan være noe videre vurderingstema om det er "tilstrekkelig og mest hensiktsmessig" som anført av lagmannsretten, med sakkyndige vitner. Dette hevdes å være en vurdering som tilligger partenes skjønn i forbindelse med vurdering av om det skal kreves sakkyndige meddommere - alternativt dommerens skjønn ved vurdering av selvstendig oppnevnelse uten partenes begjæring."
Den kjærende part nedlegger slik påstand for Høyesteretts kjæremålsutvalg:
1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse i sak 48/1988 B oppheves og hjemvises til fornyet behandling.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til avgjørelse i den dom eller kjennelse som avslutter saken.
Kjæremotparten, Bernt Henrik Furehaug, hevder at de øvrige retters skjønnsmessige vurdering av behovet for meddommere med særlig kyndighet i styrkeløft ikke kan overprøves av Høyesteretts kjæremålsutvalg. Videre peker han på at det ikke er noen feil at det ikke er oppnevnt meddommere fra det alminnelige utvalg da den kjærende part ikke subsidiært har begjært dette. Tvert i mot har den kjærende part gitt sorenskriveren i Salten forståelse av at det ikke var aktuelt med oppnevnelse av domsmenn fra det alminnelige utvalg.
Under enhver omstendighet er det etter kjæremotpartens mening ikke nødvendig å anvende kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg for å få oppnevnt meddommere fra det alminnelige utvalg, da retten skal settes med meddommere etter tvistemålsloven §323 hvis noen av partene begjærer det.
Den kjærende part nedlegger slik påstand for Høyesteretts kjæremålsutvalg:
Kjæremålet forkastes.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Det foreligger her et videre kjæremål, der kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling, jf tvistemålsloven §404. Det er anført at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §325, jf domstolloven §88 uriktig, subsidiært at grunnene for lagmannsrettens kjennelse er mangelfulle.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket de relevante lovbestemmelser uriktig. Etter tvistemålsloven §325 første ledd "skal" fagkyndige meddommere oppnevnes når loven vilkår er til stede, mens det i paragrafens annet ledd er bestemt at i andre tilfelle "kan" fagkyndige meddommere oppnevnes etter domstolloven §88. Ifølge sistnevnte bestemmelse "kan" retten oppnevne fagkyndige meddommere når det "trengs" særlig kyndighet. Det fremgår av dette at det dreier seg om en skjønnsmessig avgjørelse, der det avgjørende vil være hvilken nytte man etter rettens oppfatning vil ha av fagkyndige meddommere.
Kjæremålsutvalget kan heller ikke se at grunnene for lagmannsrettens kjennelse er mangelfulle.
I anledning av det den kjærende part har anført om subsidiær oppnevnelse av vanlige meddommere, bemerkes at det ikke foreligger noen avgjørelse fra herredsretten om å nekte å oppnevne vanlige meddommere.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. I samsvar med partenes påstander utstår saksomkostningsspørsmålet til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledds tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.