HR-1988-447-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-10-20 |
| Publisert: | HR-1988-00447k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 447 K/1988, jnr 255/198 |
| Parter: | Erling Strømnes (advokat Per J Braathen) mot Hilmar Abrahamsen. |
| Forfatter: | Christiansen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §117, §108, §109, Skifteloven (1930) §22, §27 |
Sorenskriveren i Lyngdal har i brev av 30. september 1988 forelagt spørsmål om sin egen habilitet for Høyesteretts kjæremålsutvalg i medhold av domstolsloven §117 annet ledd annet punktum.
Bakgrunnen for sorenskriverens brev er følgende:
Ved Lyngdal skifterett behandles bo nr 10/1986, Marie Strømnes og tidligere avdøde ektefelle Peder Emil Strømnes dødsbo. Arvinger er ektefellenes barn, Ingrid Abrahamsen, gift med Hilmar Abrahamsen, og Erling Strømnes. I november 1987 fremla Hilmar Abrahamsen en regning på kr 14.970 for tilsyn med boets faste eiendom, Lyngdalsveien 8 i Farsund. Erling Strømnes protesterte i brev av 5. desember 1987 til bobestyreren mot regningen. Skifteretten ved dommerfullmektig Jan Ivar Brønn godtok 6. januar 1988 regningen som fordring - massekrav - i boet. Erling Strømnes, som representeres av advokat Per L Braathen, påkjærte beslutningen til Agder lagmannsrett, som i kjennelse av 15. august 1988 avviste kjæremålet etter skifteloven §27 annet punktum, samtidig som retten uttalte at Erling Strømnes hadde adgang til å reise tvist etter skifteloven §22 annet ledds annet punktum, selv om skifteretten hadde bestemt at boet ikke skulle gjøre det.
Advokat Braathen har etter dette ved stevning av 3. september 1988 til Lyngdal skifterett reist sak mot Hilmar Abrahamsen om kravet. Saken har fått saksnummer A 47/1988. I stevningen ble tvisten begjært overført til søksmåls former. Videre ble det krevet at retten måtte settes med settedommer da både dommerfullmektig Brønn og sorenskriver Arnulf Leiros etter saksøkerens mening måtte antas å være inhabile til å forberede og avgjøre tvisten, fordi de begge hadde "reelt sett hatt med saken å gjøre tidligere". Dommerfullmektig Brønn var like i forveien sluttet ved embetet, og var avløst av dommerfullmektig Kvello.
I brev av 29. september 1988 til sorenskriveren utdypet advokat Braathen sine synspunkter på inhabilitetsspørsmålet slik:
"Jeg vil fastholde at både Sorenskriver Leiros og dfm. Kvello må antas å være inhabile i denne saken. Denne saken om godkjennelse/ikke godkjennelse av regningen fra H. Abrahamsen, er bare en del av konflikten mellom Erling Strømnes og Ingrid Abrahamsen. Under hovedforhandlingen i skiftetvisten, ble det fra dommer Leiros side, såvidt jeg husker, uttalt i forbindelse med at partene burde forsøke å forlike tvisten, at den største stahet var å finne på saksøkersiden og at det påla advokaten å forsøke å gjøre noe med dette. Slik jeg oppfattet uttalelsen, var dommer kjent med konflikten på annen måte enn gjennom prosesskriftene og hadde gjort seg opp en personlig mening om partene. Det svekket tilliten til ham som nøytral dommer i saken. Jeg antar at dette standpunkt var resultatet av samtaler med dfm. Brønn, som ifølge Erling Strømnes inntok en meget partisk holdning under den første skiftesamlingen. Jeg viser også til kjennelsen av 22/1 1988 hvor dfm. Brønn måtte vike sete. Denne kjennelsen ble avsagt av dommer Leiros. I premissene er nettopp den omstridte regningen omtalt. Bortsett fra slutningen gir premissene inntrykk av et forsvar av dfm. Brønns handlemåte i saken. For mitt vedkommende bidrar også dette til å svekke tilliten til Sorenskriver Leiros når det gjelder å dømme i saken.
Jeg har notert at dfm. Brønn har sluttet. Dfm. Kvello arbeidet imidlertid sammen med Brønn en stund, og jeg antar at han er blitt "infisert" av Brønns syn på saken i denne perioden. Videre så må det antas at Kvello er inhabil fordi Sorenskriveren etter min mening er det; jfr. domstolloven §109."
I brevet til Høyesteretts kjæremålsutvalg har sorenskriveren uttalt:
"I hvilken utstrekning jeg bør kommentere advokat Braathens bemerkninger er jeg ikke sikker på, men nevner at jeg i skiftesaken mellem de to søsken fant det riktig å bringe spørsmålet om en løsning i minnelighet opp. Det var et generelt spørsmål, hvortil jeg oppfattet advokat Braathens part slik at det forlik han kunne tenke seg måtte ligge nært opptil egen påstand. Til det har jeg neppe replisert ved å bruke uttrykket stahet, det var mindre naturlig, men kan ha brukt steilhet i forbindelse med en bemerkning om at et forlik gjerne forutsetter et visst moment av gi og ta.
Muligens kan jeg ha sagt noe om advokatens rolle, som jeg også ser som omfattende det å gi råd ut fra en faglig vurdering, men jeg ser det ikke som noen dommeroppgave å anonymisere meg fullstendig i spørsmål som dette.
At det var konfliktstoff i den daværende som den nye sak var jeg klar over. At partene var og er forskjellige likeledes, men saksøker hadde jeg til da aldri sett, og det er fjernt fra all virkelighet at jeg hadde gjort meg opp noen personlig mening om partene eller saken, det skulle da også, som man sier, "ta seg ut".
Behandlingsmessig kunne det føles enklere om saken ble overlatt en annen dommer, men jeg ser det ikke som reelt begrunnet og riktig, og jeg føler ikke min uhildethet som dommer affisert, hverken av begrunnelsen eller det at kravet om å fratre er reist."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Hjemmelen for at sorenskriver Leiros påstås inhabil er ikke nevnt. Man går imidlertid ut fra at det dreier seg om domsstolloven §108. Så vidt man kan se, kan det ikke bli tale om inhabilitet etter noen av loven forøvrige inhabilitetsbestemmelser.
Det fremgår at sorenskriver Leiros har truffet to avgjørelser under skifterettens behandling av boet. Den første er en kjennelse om dommerfullmektig Brønns habilitet til å behandle en tvist om gyldigheten av arvelaternes testament, som begunstiget Ingrid Abrahamsen. Avgjørelsen gikk ut på at dommerfullmektigen skulle fratre ved den fortsatte behandling av saken. I kjennelsen er det blant annet lagt vekt på at dommerfullmektigen selv nødig ville behandle saken etter de innsigelser som var kommet mot hans habilitet. Den annen avgjørelse er en dom av 18. mai 1988 som avgjør tvisten om testamentet. Dommen, som ikke ga noen av partene medhold fullt ut, er påanket.
Kjæremålsutvalget kan ikke - på grunnlag av det som er anført av advokat Braathen og kommentert av sorenskriveren - se at det foreligger slike omstendigheter som er skikket til å svekke tilliten til sorenskriverens uhildethet, jf domstolloven §108.
Kjennelsen er enstemmig.