HR-1988-465-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1988-04-08
Publisert:	HR-1988-00465s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Lnr 465/1988, jnr 185/1988.
Parter:
Forfatter:	Schweigaard Selmer, Aasland, Langvand
Lovhenvisninger:	Veitrafikkloven (1965) §17, §31, Straffeprosessloven (1981) §388

Telemark politikammer har i påtegning 29. oktober 1987 siktet A, født xx.xx.1946, for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf §17 annet ledd, og politiet begjærte samtidig forhørsrettens kjennelse for at As førerkort kan holdes beslaglagt til saken mot ham er endelig avgjort. Nordhordland forhørsrett avsa 16. november 1987 kjennelse med slik slutning:

"Politiet gis adgang til å holde førerkort tilhørende A beslaglagt frem til 16. november 1989."

A påkjærte avgjørelsen til Gulating lagmannsrett, som 30. november 1987 avsa kjennelse med slik slutning:

"Politiet gis adgang til å holde førerkort tilhørende A, født xx.xx.1946, beslaglagt frem til saken er endelig avgjort, med lengstetid 14. august 1989."

A har ved kjæremålserklæring 24. desember 1987 påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålserklæringen sies det at på grunn av hans advokats mange gjøremål vil begrunnelse foreligge først etter jule- og nyttårshelgen. Ved henvendelse til forsvareren har politiet fått opplyst at han ikke kommer med anførsler til kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er da begrenset overensstemmende med straffeprosessloven §388 til å prøve om det foreligger feil i saksbehandlingen ved lagmannsretten eller om retten har bygget på uriktig lovtolking. Da det ikke foreligger slike feil ved lagmannsrettens avgjørelse, blir kjæremålet å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.