HR-1988-470-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-04-08 |
| Publisert: | HR-1988-00470s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 470/1988, jnr 243/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Aasland, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Fremmedloven (1956) §16, Straffeprosessloven (1981) §175, §240, §388 |
Under falsk navn, - - - -, søkte A asyl i Norge. Han ble avhørt av politiet i Kristiansand den 5. november 1987. Politiet ble i tvil om han hadde forklart seg sannferdig om sin reiserute til Norge, og kontaktet Interpol. Fingeravtrykksundersøkelser viste at - - - - var identisk med A som var etterlyst i Vest-Tyskland.
Den 2. mars 1988 begjærte Kristiansand politikammer forhørsrettens kjennelse for fengslig forvaring etter fremmedloven §16, jf straffeprosessloven §175 flg.
Kristiansand forhørsrett avsa samme dag kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1961, kan med hjemmel i fremmedloven §16 jfr. straffeprosessloven §175 flg. samt §240 holdes i fengslig forvaring inntil videre, men ikke utover onsdag 23. mars 1988 kl. 1600 med mindre politiet finner å kunne løslate ham tidligere."
Ved Kristiansand forhørsretts kjennelse 23. mars 1988 ble fengslingsfristen forlenget til 13. april 1988 kl 1500. Kjennelsen ble forkynt for A ved opplesning, og han påkjærte kjennelsen på stedet. Han gjorde samtidig oppmerksom på at han ønsket å ta kontakt med forsvareren før dokumentene ble oversendt lagmannsretten.
Agder lagmannsrett avsa den 28. mars 1988 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes." A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av saksbehandlingsfeil. Han viser til at lagmannsretten har avgjort kjæremålet uten å vente på hans varslede begrunnelse for kjæremålet. I telefonsamtale mellom forhørsrettens dommer og hans forsvarer ble det avtalt at kjennelsen skulle sendes Agder lagmannsrett med påtegning om at forsvareren ville komme med bemerkninger i forbindelse med kjæremålet. Forsvareren fikk ikke utskrift av av rettsboken før mandag 28. mars og innga samme dag skriftlig kjæremål til lagmannsretten.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Lagdommer Torgeir Lilleland ved Agder lagmannsrett har i anledning saken gitt følgende uttalelse 6. april 1988:
"Forhørsrettens kjennelse er avsagt onsdag 23. mars 1988. I påtegning av samme dag har forhørsretten opplyst at forsvareren vil ettersende skriv.
Ved lagmannsrettens behandling mandag 28. mars forelå ingenting fra forsvareren. I betraktning av den rommelige tid som hadde gått fra forhørsrettens kjennelse, besluttet lagmannsretten å behandle saken."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset, jf straffeprosessloven §388. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling.
Kjæremålsutvalg finner at kjæermålet må forkastes. Det er fast rutine ved domstolene at fengslingskjæremål skal behandles raskt. Selv om det i dette tilfelle kan sies at lagmannsretten burde ha utsatt avgjørelsen et par dager i påvente av prosessskrift fra forsvareren, kan utvalget ikke set at dette må føre til at kjennelsen oppheves. Slik saken lå an, kan det ikke antas at lagmannsrettens avgjørelse ville blitt en annen selv om lagmannsretten hadde vært kjent med forsvarerens anførsler.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.