HR-1988-485-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-11-03 |
| Publisert: | HR-1988-00485k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 485 K/1988, jnr 266/1988 |
| Parter: | Aage Spakmo mot Kinnan Sonbol (advokat Helge Lochner). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Aasland, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §156 |
Kjennelse:
Eidsivating lagmannsrett avsa 6. mai 1988 dom i ankesak mellom Aage Spakmo og Kinan Sonbol. Høyesterettsadvokat Alf Nordhus har vært engasjert som Aage Spakmos prosessfullmektig. Dommen ble vedtatt forkynt på dennes kontor 24. mai 1988. Ankefristen gikk således ut 24. juli 1988. Aage Spakmo henvendte seg til Eidsivating lagmannsrett 5. august 1988 og fikk vite at ankefristen var utløpt 24. juli 1988. Samme dag sendte han et brev der han søkte oppreisning for oversit telse av fristen. Han viste til at han omkring 20. juni fikk uregelmessigheter med pust og hjerte og at han nå gikk til behandling hos spesialist på Ullevål sykehus. Aage Spakmo ble ved telefon fra Eidsivating lagmannsrett 9. august gjort oppmerksom på at han måtte sende inn ankeerklæring samt begrunne sin begjæring om oppreisning og vedlegge legeerklæring. I brev fra forberedende dommer 18. august 1988 ble Spakmo gjort oppmerksom på at man la til grunn at saken ikke var påanket da lagmannsretten fremdeles ikke hadde mottatt anke i saken. Spakmo anket 23. august lagmannsrettens dom til Høyesterett.
Anken var imidlertid ikke medundertegnet av advokat. Samtidig la han ved to legeerklæringer. Han kom ikke med nærmere begrunnelse for oppreisningsbegjæringen. Begjæringen om oppreisning ble ikke forelagt ankemotparten til uttalelse, jf domstolloven §156 første ledd annet punktum. Eidsivating lagmannsrett avsa 8. september 1988 kjennelse med slik slutning:
Begjæringen om oppreisnig tas ikke til følge.
Aage Spakmo har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse. I hans begrunnelse heter det blant annet:
Når det gjelder begjæring om oversittelse av ankefrist av 5. august 1988, mener jeg at Lagmannsretten ikke har gitt meg en rettferdig behandling. Det er korrekt at jeg den 9. august 1988 over telefon fikk beskjed om at
1. Anke-erklæring måtte innsendes
2. Oppreisningsbegjæringen måtte begrunnes
3. Lege-erklæring måtte følge med Det ble ikke nevnt noen dato som frist for å gjøre dette, og jeg regnet med at det ville være tilstrekke lig når det ble gjort innen 14 dager. Etter 9 dager - altså torsdag 18. august 1988 - skrev lagdom mer Sverre Bjørnsen til meg: "Da man ikke senere har hørt fra Dem, har man lagt til grunn at saken ikke er påanket." Samme dag jeg mottok brevet - fredag 19. august - telefonerte jeg Lagmannsretten og snakket med en av sekretærene.
Hun var elskverdig og satte meg i forbindelse med lag dommer Bjørnsen. Jeg argumenterte med at fordi det ikke var satt noen frist, kunne man ikke legge til grunn at saken ikke kunne bli påanket. Lagdommer Bjørnsen ville ikke gi noen formell fristforlengelse, men sa at anke erklæring i hvert fall måtte være retten i hende senest tirsdag 23. august, altså tirsdag i den følgende uke. Jeg gav uttrykk for min vilje til å anke, og fortalte at jeg for tiden ikke hadde tilgang til min advokat.
H.r.advokat Nordhus har bistått meg i adskillige saker siden høsten 1986, men han er for tiden sykmeldt. Hans kontor opplyste det igår. Det ble intet nevnt at anken måtte medunderskrives av advokat. En dag før "fristen"s utløp - mandag 22. august - leverte jeg det som telefonsamtalen den 9. august hadde pålagt meg."
Han ber om at det gis oppreisning for oversittelse av anke fristen. Både kjæremålet og ankeerklæringen er medundertegnet av advokat.
Motparten, Kinnan Sonbol, har avgitt tilsvar og nedlagt slik påstand:
1. Lamannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Kinnan Sonbol tilkjennes saksomkostninger med kr 500,-.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke: I sitt brev til lagmannsretten av 5. august 1988 synes Spakmo å ville nenve at han ikke kjente til at ankefristen var utløpt den 24. juli 1988. En eventuell utvitenhet på dette punkt må åpenbart legges Spakmo eller hans prosessfullmektig til last. De legeerklæringer som Spakmo har fremlagt, viser heller ikke at han ikke har vært i stand å anke i tide. Når det må legges Spakmo til last at fristen ikke er overholdt, kan oppreisning bare gis dersom særlige omstendigheter taler for oppreisning. Slike omstendigheter kan ikke sees å foreligge, og oppreisningsbegjæringen må derfor avslås. Kjæremålsutvalget finner ikke grunn til å gå inn på de spørsmål som forøvrig er tatt opp. Motpartens påstand om saksomkostninger tas til følge. Kjennelsen er enstemmig.