HR-1988-497-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-11-10 |
| Publisert: | HR-1988-00497k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 497 K/1988, jnr 226/1988 |
| Parter: | Abel Strømsnes (advokat Dag Christiansen) mot Rolf Daniloff (advokat Harald Høgseth): |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Aasland, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §181, §180 |
I søksmål som Rolf Daniloff reiste mot Abel Strømsnes og Hilmar Pettersen om eiendomsretten til et grunnareal i Alta, avsa Alta herredsrett 30. juni 1987 dom med slik domsslutning:
1. Abel Strømsnes og Hilmar Pettersen frifinnes.
2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.
Dommen ble avsagt under dissens fra rettens formann, som stemte for å gi saksøkeren medhold.
Rolf Daniloff påanket dommen til Hålogaland lagmannsrett, som avsa dom 8. juli 1988 med slik domsslutning:
1. Rolf Daniloff er eier av «Mannesjokgobbi» gnr. 15 bnr. 28 i Alta slik denne eiendommen er beskrevet i skylddelingsforretning av 24. mai 1884, dog unntatt parsell med våningshus - som beskrevet i skylddelingsforretning av 30. april 1959 - og parsellen Vesletun utskilt ved skylddelingsforretning av 14. november 1952.
2. Abel Strømsnes og Hilmar Pettersen betaler in solidum saksomkostninger til Rolf Daniloff for lagmannsretten med kr 31.000,- - trettientusenkroner - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. Saksomkostninger for herredsretten tilkjennes ikke.
Om saksforholdet og partenes anførsler vises til de avsagte dommer. Abel Strømsnes har påkjært lagmannsrettens avgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg for så vidt hun ble pålagt å betale saksomkostninger for lagmannsretten. Hun fremhever at eiendomsforholdene var uklare og kompliserte, slik det også fremgår av lagmannsrettens dom. Når dertil kommer at de saksøkte ble frifunnet i herredsretten, måtte hun ha all grunn til å la tvisten bli prøvd for lagmannsretten.
Det fremholdes også at saksomkostningsavgjørelsen er urimelig fordi Abel Strømsnes under hovedforhandlingen var villig til å akseptere Rolf Daniloffs forslag til forlik. Da Hilmar Pettersen ikke kunne akseptere dette og da Daniloff av denne grunn ville se rettens dom, kom det imidlertid ikke noe forlik i stand mellom Daniloff og Strømsnes. Abel Strømsnes påberopte seg dette forhold for lagmannsretten i forbindelse med saksomkostningene, men retten har ikke tatt hensyn til det.
Ytterligere nevnes at Abel Strømsnes er minstepensjonist og uformuende. Hun har hatt fri sakførsel i saken.
Abel Strømsnes har nedlagt slik påstand: Prinsipalt:
Abel Strømsnes fritas for å betale saksomkostninger til Rolf Daniloff.
Subsidiært:
Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse oppheves forsåvidt gjelder Abel Strømsnes.
I begge tilfelle:
Rolf Daniloff erstatter Abel Strømsnes omkostningene forbundet med kjæremålet.
Rolf Daniloff har gjort gjeldende at lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse ikke er i strid med loven, vurdert ut fra det faktum retten har lagt til grunn. Forliksforhandlingene fant sted på et så sent tidspunkt under saken at det ikke ville hatt noen betydning for omkostningsspørsmålet.
Han har nedlagt slik påstand:
1. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
2. Abel Strømsnes dømmes til å betale Rolf Daniloff sakens omkostninger.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder en saksomkostningsavgjørelse hvor utvalgets kompetanse er begrenset overensstemmende med tvistemålsloven §181 annet ledd til å prøve om avgjørelsen er i strid med loven, herunder om begrunnelsen er tilstrekkelig. Utvalget er bundet av lagmannsrettens bevisbedømmelse.
Spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten ble å avgjøre på grunnlag av tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172. Skulle Abel Strømsnes fritas for å betale saksomkostninger, måtte dette bygge på §172 annet ledd. Det aktuelle alternativ her er om saken var så tvilsom at det var fyldestgjørende grunn for Abel Strømsnes til å la den komme for retten. Lagmannsretten har tydeligvis funnet at dette alternativ i §172 annet ledd må få anvendelse på saksomkostningene for herredsretten, men har funnet at Abel Strømsnes må betale saksomkostninger for lagmannsretten. For det siste har den gitt følgende begrunnelse:
Anken har ført fram. De feil som er gjort har skapt uklare eiendomsforhold. Etter herredsrettens dom synes disse såvidt godt klarlagt at lagmannsretten ikke finner grunn til å gjøre fravik fra hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd.
Det følger av dette at selv om eiendomsforholdene i utgangspunktet var uklare, mener lagmannsretten at de ble så vidt godt klarlagt for herredsretten at Abel Strømsnes ikke hadde fyldestgjørende grunn til å la saken komme for lagmannsretten. Utvalget kan ikke se at dette står i motstrid med at Abel Strømsnes ble frifunnet i herredsretten. Rett nok vil dette være et ganske vesentlig moment ved vurderingen etter §172 annet ledd. Men det kan ikke uten videre lede til at bestemmelsen kommer til anvendelse. Utvalget forstår lagmannsretten slik at selv om Abel Strømsnes under dissens fikk medhold i herredsretten, medførte saksbehandlingen i herredsretten og herredsrettens domsgrunner en slik avklaring at det ikke bød på tvil at saken måtte få et annet utfall i lagmannsretten. Den konkrete vurdering av om saken fremstilte seg som så tvilsom at Abel Strømsnes hadde fyldestgjørende grunn til å la den komme for lagmannsretten, beror i vesentlig grad på en bevisbedømmelse som utvalget ikke kan prøve. Utvalget kan ikke se at det er noen feil i lagmannsrettens lovanvendelse, og finner også at begrunnelsen må anses tilstrekkelig.
Det som er opplyst om forliksforhandlinger under hovedforhandlingen for lagmannsretten, kan ikke få noen betydning for saksomkostningsspørsmålet.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Kjæremotparten har krevd saksomkostninger for utvalget. Kravet tas til følge, og omkostningsbeløpet settes til 500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.