Hopp til innhold

HR-1988-499-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1988-11-10
Publisert: HR-1988-00499k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 499 K/1988, jnr 232/1988
Parter: Ole Røseth (advokat Jon Christophersen) mot Elisabeth og Kjell Weiss-Andersen (advokat Wenche Ytterbø).
Forfatter: Christiansen, Sinding-Larsen, Hellesylt
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §180, §181, §176


Elisabeth og Kjell Weiss-Andersen begjærte midlertidig forføyning ved Asker og Bærum namsrett for å få stanset byggearbeider på en nabotomt tilhørende Ole Røseth. Namsretten avsa den 10. juni 1988 kjennelse med slik slutning:

1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge og namsrettens beslutning av 16. mai 1988 oppheves.

2. Elisabeth og Kjell Weiss-Andersen pålegges å betale Ole Røseth kr 12.150,- - kronertolvtusenetthundreogfemti - 00/100 i saksomkostninger innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av denne kjennelse.

Elisabeth og Kjell Weiss-Andersen påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som den 9. august 1988 avsa kjennelse med slik slutning:

1. Asker og Bærum namsretts kjennelse av 10 juni 1988 stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Elisabeth og Kjell Weiss-Andersen til Ole Røseth 7.000 - syvtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.

Den 15. august 1988 skrev Røseths prosessfullmektig til lagmannsretten og pekte på at han i prosesskrift av 25. juli 1988 hadde angitt at omkostningene nå utgjorde kr 10.000, idet det var utført ytterligere arbeid etter inngivelsen av kjæremålstilsvaret hvor det var oppgitt kr 7.000. Han ba om at lagmannsrettens kjennelse ble rettet. Dette ble avslått, og han ble henvist til å anvende kjæremål.

Lagmannsrettens kjennelse ble deretter i rett tid påkjært, idet det ble anført at det var en saksbehandlingsfeil at det ikke var tatt hensyn til omkostningsoppgaven i prosesskrift av 25. juli 1988.

Den kjærende part har nedlagt slik påstand:

Pkt. 2 i Eidsivating lagmannsretts kjennelses slutning av 9. august 1988 oppheves og henvises til ny behandling ved lagmannsretten, - og Ole Røseth tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med et beløp stort kr. 1.200,- med tillegg av rettens gebyr.

Motpartene, Elisabeth og Kjell Weiss-Andersen, hevder at lagmannsrettens avgjørelse er riktig og viser til og at de ikke har sett den nye omkostningsoppgaven. De har nedlagt slik påstand:

Pkt. 2 i Eidsivating Lagmannsretts kjennelses slutning av 9. august 1988 stadfestes og Elisabeth og Kjell Weiss Andersen tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg med kr 1.000,-, med tillegg av rettens gebyr.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Etter tvistemålsloven §181 annet ledd kan en saksomkostningsavgjørelse påkjæres på det grunnlag at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Elisabeth og Kjell Weiss-Andersen hadde forgjeves anvendt kjæremål og ble av lagmannsretten ilagt saksomkostnigner under henvisning til tvistemålsloven §180 første ledd. Etter §176 første ledd skal erstatningen for saksomkostninger omfatte alle de omkostninger vedkommende har hatt forsåvidt de etter rettens skjønn var nødvendige for å få saken betryggende utført. Det må anses på det rene at Røseths omkostninger utgjorde kr 10.000, og retten skulle ha vurdert dette beløp. Det er en mangel ved saksomkostningsavgjørelsen at dette ikke er gjort, og saksomkostningsspørsmålet kan ikke anses avgjort i samsvar med loven.

Den kjærende parts påstand om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tas til følge.

Avgjørelsen er enstemmig.