HR-1988-541-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-12-08 |
| Publisert: | HR-1988-00541k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 541 K/1988, jnr 264/1988 |
| Parter: | Br. Langemyr A/S (advokat Per Aasen) mot Turid Hess Brunvær (advokat Pål Eide). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Holmøy, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, §107, §169, §171, §172, §181, §373 |
Ved Sand herredsretts dom 31. august 1987 ble Brødrene Langemyr A/S frifunnet for krav fra Turid Hess Brunvær om hevning, subsidiært prisavslag og erstatning som følge av mangler ved et oppført bolighus. Saksomkostninger ble ikke ilagt.
Turid Hess Brunvær anket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett som 5. juli 1988 avsa dom med slik domsslutning: "1. Sand herredsretts dom av 31. august 1987 stadfestes.
2. I saksomkostninger betaler Brødrene Langemyr A/S til Turid Hess Brunvær kr 3.930,- - kronertretusennihundreogtretti - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom. For øvrig tilkjennes ikke saksomkostninger for lagmannsretten." Spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten er her avgjort etter unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §180 første ledd, men retten har delt utgiftene til meddommere mellom partene.
Brødrene Langemyr A/S påkjærte i rett tid lagmannsrettens omkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Turid Hess Brunvær anket lagmannsrettens dom til Høyesterett, samtidig som hun begjærte kjæremålssaken om saksomkostningene stanset inntil avgjørelse i ankesaken forelå, jf tvistemålsloven §107.
Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 28. september 1988 ble anken nektet fremmet i medhold av tvistemålsloven §373, tredje ledd nr 2.
Saksforholdet fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner.
I kjæremålet over saksomkostningsavgjørelsen har Brødrene Langemyr A/S vist til at kjæremålet gjelder saksomkostningene både for herredsrett og lagmannsrett i det også herredsrettens saksomkostningsavgjørelse var påkjært til lagmannsretten. Det kjæremålet kom ikke til avgjørelse siden lagmannsretten traff realitetsavgjørelse i saken. Saksomkostningskjæremålet til lagmannsretten ble derfor avvist av lagmannsretten ved kjennelse 6 juli 1988.
Det hevdes å være feil rettsanvendelse når lagmannsretten har pålagt den vinnende part å betale deler av de omkostninger som etter tvistemålsloven §169 skal påhvile den ankende part (kjæremålsmotparten).
Lagmannsretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §180 første ledd. Denne bestemmelse innebærer en begrensning i adgangen til å frita den tapende part for ansvaret for saksomkostningene i forhold til bestemmelsene i tvistemålsloven §172 annet ledd. Det fremgår heller ikke av lagmannsrettens begrunnelse at de omstendigheter som er påpekt kan henføres under tvistemålsloven §172 annet ledd.
Subsidiært gjøres gjeldende at det er i strid med loven å frita den tapende part for å erstatte saksomkostningene på et rent rimelighetsgrunnlag. Det er også feil når lagmannsretten heller ikke har vurdert betydningen av det ubetingede utbedringstilbud som Brødrene Langemyr A/S fremsatte.
Brødrene Langemyr A/S har nedlagt slik påstand: "1. Agder lagmannsreretts dom av 5. juli 1988, punkt 1, oppheves forsåvidt angår herredsrettens dom, punkt 2.
2. Agder lagmannsrett dom av 5. juli 1988, punkt 2, oppheves og hjemvises til ny behandling.
3. Br. Langemyr A/S tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken." Turid Hess Brunvær har tatt til motmæle i kjæremålet. Hun gjør gjeldende at lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er korrekt, og at såvel de sakkyndige for herredsretten som bygningskontrolløren i Grimstad som de sakkyndige hun selv hadde engasjert, har uttalt at den mangelfulle grunnmurskonstruksjon har vært en medvirkende årsak til setningsskadene i huset.
Turid Hess Brunvær har nedlagt slik påstand: "1. Prinsipalt: ....... 2. Subsidiært:
Agder lagmannsretts dom av 5. juli 1988, punkt 2 stadfestes.
3. I alle tilfelle:
Turid Hess Brunvær tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken." Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Etter tvistemålsloven §181 annet ledd kan kjæremål for så vidt angår saksomkostningsspørsmålet bare erklæres på det grunnlag at det er avgjort i strid med loven.
Spørsmålet om saksomkostninger for herredsretten er avgjort etter tvistemålsloven §172 annet ledd, siste alternativ. Lagmannsrettens stadfestelse av herredsrettens omkostningsavgjørelse må forstås slik at den også innebærer en tilslutning til herredsrettens begrunnelse på dette punkt. Etter den bevisvurdering som er lagt til grunn, og som utvalget ikke kan prøve, kan det ikke sees at spørsmålet om saksomkostninger for herredsretten er avgjort i strid med loven.
Spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten er avgjort etter unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §180 første ledd. Lagmannsretten har pekt på de faktiske forhold som den mener gir grunnlag for å anvende denne bestemmelse. Utvalget kan heller ikke se at spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten er avgjort i strid med loven.
For så vidt angår omkostninger ved fagkyndige meddommere må det i dette tilfelle forutsettes at meddommere er oppnevnt i begge parters interesse, selv om oppnevning ble begjært av den ankende part. Omkostningene skal da deles mellom partene, jf tvistemålsloven §171.
Utvalget finner ikke at det foreligger mangler ved lagmannsrettens saksbehandling - begrunnelse - som kan få betydning.
Kjæremålet har etter dette ikke ført frem. Den kjærende part må pålegges saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Saksomkostninger tilkjennes med 800 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.