HR-1988-551-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-12-15 |
| Publisert: | HR-1988-00551k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 551 K/1988, jnr 291/1988 |
| Parter: | Aage Spakmo mot Rosenkrantz Tårn A/S (advokat John Arff-Pettersen). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Holmøy, Schei |
| Lovhenvisninger: |
Aage Spakmo ble ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 8. februar 1988 tilpliktet å betale Rosenkrantz Tårn A/S saksomkostninger med i alt kr 4.000. Da beløpet ikke ble betalt, lot Rosenkrantz Tårn A/S utferdige konkursvarsel og begjærte senere Aage Spakmos bo tatt under konkursbehandling i henhold til dette. Oslo skifterett avsa 24. juni 1988 kjennelse hvorved konkursbegjæringen ikke ble tatt til følge. Saksomkostninger ble heller ikke tilkjent.
Aage Spakmo påkjærte skifterettens omkostningsavgjørelse til Eidsivating lagmannsrett som 16. september 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Aage Spakmo til Rosenkrantz Tårn A/S kr. 500,- - kronerfemhundre 0/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Saksforholdet fremgår av skifterettens og lagmannsrettens kjennelsesgrunner.
Aage Spakmo har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil saksbehandling og feil lovtolkning. Han gjør blant annet gjeldende at han i god tid (ca 2 måneder) før rettsmøtet i skifteretten gjorde prosessfullmektigen for Rosenkrantz Tårn A/S oppmerksom på at han ville betale beløpet på kr 4.000 umiddelbart hvis det forholdt seg slik at Rosenkrantz Tårn A/S ikke skyldte ham penger. Lagmannsretten har bygget sin avgjørelse på at Spakmo kan legges til last at det er kommet til sak. Når Spakmos faktiske fremstilling ikke er bestridt, burde lagmannsretten begrunnet det klanderverdige nærmere.
Aage Spakmo har nedlagt slik påstand:
1. Rosenkrantz Tårn A/S ilegges saksomkostninger til meg for alle tre retter med tilsammen kr. 2.500.
2. Rosenkrantz Tårn A/S ilegges bot for unødig trette.
Rosenkrantz Tårn A/S har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at den kjærende part ikke har begrunnet hvorledes tvistemålsloven §172 annet ledd er feiltolket, og har ellers vist til sine anførsler for lagmannsretten.
Rosenkrantz Tårn A/S har nedlagt slik påstand:
"Namsrettens kjennelse stadfestes og kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger med kr. 500,-.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Det foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av skifterettens saksomkostningsavgjørelse. Kjæremålsutvalgets kompetanse er da begrenset både av tvistemålsloven §181 annet ledd og §404.
Lagmannsretten har i sin kjennelse gjengitt partenes anførsler. Lagmannsrettens begrunnelse går ut på at den - etter de opplysninger som er kommet frem - finner at det kan legges den kjærende part til last at det er kommet til sak. Denne uttalelse innebærer en bevisvurdering, og er dessuten uttrykk for at vilkårene for å anvende tvistemålsloven §172 annet ledds siste alternativ er til stede. Disse sider ved lagmannsrettens avgjørelse kan utvalget ikke prøve.
Utvalget finner at det ikke er grunnlag for å oppheve lagmannsrettens kjennelse på grunn av mangelfull begrunnelse. Begrunnelsen må vurderes på bakgrunn av partenes anførsler, og innebærer som nevnt en bevisvurdering. Utvalget har imidlertid vært noe i tvil om kjennelsesgrunnene er tilstrekkelige på dette punkt, og man finner derfor at saksomkostninger for kjæremålsutvalget ikke bør tilkjennes jf unntaket i tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.