HR-1988-555-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-12-15 |
| Publisert: | HR-1988-00555k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 555 K/1988, jnr 293/1988 |
| Parter: | Torgny Hanisch' konkursbo (advokat Knut Ro) Hjelpeintervenient: Advokat Torgny Hanisch (advokat Georg Lous) mot I/S Natlandsbygg (advokat Roar Bjerknes) v/Christiania Bank og Kreditkasse. |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Holmøy, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262, Tvistemålsloven (1915) §404, Tinglysingsloven (1935) §14 |
Interessentskapet Natlandsbygg, representert ved Christiania Bank & Kreditkasse, (i det etterfølgende benevnt interessentskapet) overtok ved hjemmels- og disposisjonserklæring 10. desember 1986 den rettslige og faktiske råderett over en parsell av gnr 7 bnr 1 i Bergen. Parsellen er på 5.500 m2 og har senere fått bnr 131. Hjemmels- og disposisjonserklæringen er utstedt av Torgny Hanisch' konkursbo ved bobestyreren (i det ettefølgende benevnt konkursboet).
Da konkursboet nektet å overskjøte parsellen slik det var bestemt i hjemmels- og disposisjonserklæringen, krevet interesentskapet ved stevning til Oslo byrett 29. september 1987 dom for at det var eier av, og hjemmelsberettiget til, gnr 7 bnr 131, subsidiært at konkursboet pliktet å overskjøte parsellen vederlagsfritt.
I tilsvar 10. november 1987 påstod konkursboet seg frifunnet samtidig som det ble reist motsøksmål med påstand om at skjøtet til interessentskapet på gnr 11 bnr 293 i Fana skulle slettes fordi det ikke hadde rettsvern.
I prosesskrift 4. desember 1987 krevet interessentskapet midlertidig forføyning gående ut på at hjemmelen til gnr 7 bnr 131 skulle overføres til interessentskapet mot sikkerhetsstillelse etter rettens nærmere bestemmelse.
Etter forutgående muntlig forhandling 7 mars 1988 avsa Oslo byrett 30. mai 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Saksøkte frifinnes.
2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.
Byretten tok ikke stilling til om tvangsfullbyrdelsesloven §262 var anvendelig, men avgjorde begjæringen på det grunnlag at en midlertidig forføyning som gikk ut på at interessentskapet skulle ha grunnbokshjemmelsen, ikke ville kunne tinglyses, jf tinglysingsloven §14 annet ledd. Interessentskapet påkjærte byrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 8. september 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
Torgny Hanisch' konkursbo v/bobestyreren forpliktes til å overføre ubetinget hjemmel til gnr. 7 bnr. 131 i Fana/Bergen til I/S Natlandsbygg ved Christiania Kreditkasse.
2. Saksomkostninger for byretten og lagmannsretten tilkjennes ikke.
3. Oppfyllelsesfristen for punkt 1 er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.
Saksforholdet fremgår av byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Konkursboet har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil rettsanvendelse. Advokat Torgny Hanisch har i prosesskrift 29. september 1988 til Høyesteretts kjæremålsutvalg erklært hjelpeintervensjon til støtte for den kjærende part.
Konkursboet har blant annet bestridt at en midlertidig forføyning som den besluttede, kan gi den tilsiktede virkning i og med at interessentskapet som selger av de nyoppførte boligene, ikke kan unnlate å gjøre kjøperne oppmerksom på at hjemmelen til grunnen er omtvistet. Det "kjøpelyte" som manglende hjemmel representerer, lar seg ikke fjerne ved den midlertidige forføyning. Forføyningen kan derfor ikke sees å være nødvendig for å avverge en vesentlig skade eller ulempe.
Konkursboet hevder at det står helt fritt med hensyn til hvorledes det vil disponere gnr 7 bnr 131, og at det ikke har bundet seg til å overdra eiendommen til interessentskapet. Det er derfor ikke riktig at tvisten dreier seg om et pengekrav mot interessentskapet.
Sluttelig viser konkursboet til at byretten riktig har lagt til grunn at tinglysingsloven §14 annet ledd uthuler intensjonen i begjæringen om midlertidig forføyning.
Konkursboet og hjelpeintervenienten har nedlagt slik påstand:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I/S Natlandsbygg v/Christiania Bank & Kreditkasse dømmes til å betale saksomkostninger for alle retter.
Interessentskapet har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at lagmannsrettens avgjørelse er basert på en riktig lovtolkning. Interessentskapet viser til at det ikke er noen tvist om dets rett til å disponere grunnen. Tvisten gjelder utelukkende den formelle hjemmel. Hvis hjemmelen blir ordnet, kan interessentskapet foreta ubetinget hjemmelsoverføring til kjøperne. Tvisen mellom konkursboet og interessentskapet er kjøperne uvedkommende.
Anførslene i kjæremålet retter seg ikke mot lovtolkningen men mot bevisvurderingen.
Det er ingen uenighet om tolkningen av tinglysingsloven §14 annet ledd. Uenigheten gjelder utelukkende spørsmålet om tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr 2 gir adgang til, ved midlertidig forføyning, å foreta en slik ubetinget hjemmelsoverføring som tinglysingsloven forutsetter.
Interessentskapet har nedlagt slik påstand: "Lagmannsrettens kjennelse stadfestes, likevel slik at I/S Natlandsbygg v/Christiania Bank og Kreditkasse tilkjennes saksomkostninger for alle retter." Den kjærende part, hjelpeintervenienten og kjæremålsmotparten har inngitt prosesskriv til kjæremålsutvalget.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse i en kjæremålssak. utvalgets kompetanse er begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404.
Kjæremålet retter seg - iallfall i det alt vesentlige - mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og konkrete rettsanvendelse vedrørende rettigheter og forpliktelser til gnr 7 bnr 131 i Fana/Bergen og behovet for, og virkningene av, en midlertidig forføyning. Dette kan etter tvistemålsloven §404 ikke overprøves gjennom videre kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Utvalget bemerker at det ikke kan se at lagmannsrettens avgjørelse beror på noen uriktig tolking av tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr 2. Utvalget har forstått lagmannsretten slik at den har lagt til grunn at en midlertidig forføyning vil kunne gi grunnlag for grunnbokshjemmel etter tinglysingsloven §14 annet ledd. Heller ikke dette kan utvalget se er noen uriktig lovtolking.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjæremotparten har krevet seg tilkjent saksomkostninger for alle retter. Utvalget finner ikke grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsfastsettelse, men at omkostninger må tilkjennes for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Omkostningene settes til kr 3.000. Den kjærende part og hjelpeintervenienten hefter solidarisk for omkostningskravet.
Kjennelsen er enstemmig.