HR-1988-61-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-02-25 |
| Publisert: | HR-1988-00061k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 61 K/1988, jnr 24/1988. |
| Parter: | A (advokat Ivar Hustad) mot B og hennes barn (advokat Dag Christiansen). |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §189, Barneloven (1981) §24, §179, §375, §17 |
B fødte 15 august 1984 to levende gutter. Ved fødselen oppgav hun A som far til barna. A vedtok ikke farskapsforelegg. Fylkesmannen i Nordland reiste i desember 1984 på vegne av B og hennes barn søksmål ved Brønnøy herredsrett mot A med påstand om at A var far til barna. A møtte ikke under hovedforhandlingen i herredsretten. Herredsretten avsa 11 juni 1986 dom med slik slutning:
"1. A, født xx.xx.1958, er far til de to guttebarn, tvillinger, som B, født xx.xx.1965, fødte på Nordland Sentralsykehus i Bodø den 15. august 1984."
Herredsretten bygget, foruten på partenes forklaringer, på at blodtypeundersøkelser viste at A ikke kunne utelukkes som far til barna. Hans blodtypestatistiske indeks var 55 som i seg selv indikerte - utalte herredsretten - at A var barnas far. Videre bygget retten på at spermaanalyse ved Nordland Sentralsykehus ikke kunne påvise noe forhold som kunne ha betydning i retning av nedsatt befruktningevne hos A.
A anket dommen til Hålogaland lagmannsrett, og gjorde blant annet gjeldende at C skulle vært underkastet blodtypegransking for å bringe på det rene om han kunne være barnets far. På begjæring fra den ankende part om slik blodtypegransking besluttet lagmannsretten 13 januar 1987 at det skulle tas blodprøve av C. Rettsmedisinsk institutt som hadde foranlediget at det samtidig ble tatt nye blodprøver av mor og de to barn, avgav i mai 1987 uttalelse der C ble utelukket som far.
I prosesskriv 2 juni 1987 ba A om at det, på bakgrunn av hans anførsel om at han ikke var forplantingsdyktig og at dette var påvist ved tidligere undersøkelser, ble gjort ny undersøkelse av sædprøver fra ham. Videre ba han om at det ble gjort utvidede blodtypeundersøkelser. Lagmannsretten besluttet 24. juli 1987 å avskjære de fremsatte bevistilbud i medhold av tvistemålsloven §189 første ledd nr 6.
I prosesskriv 20. august 1987 gjentok A sine anmodninger. Lagmannsretten fastholdt 21. august 1987 sin beslutning om å avskjære bevistilbudet.
I prosessskriv 19. november 1987 begjærte A, som i mellomtiden hadde skiftet prosessfullmektig, at D, som var nevnt i saksøkerens rettslige forklaring for herredsretten avgitt i januar 1985, ble trukket inn som part i saken. Det ble anført at verken Bs forklaring eller beregningen av svangerskapets lengde utelukket at barna kunne vært konsipert etter samleie mellom D og saksøkeren i november 1983. A anførte at det var ønskelig med blodtypeundersøkelser av D.
Motparten motsatte seg at D ble trukket inn som part og at det skulle tas blodprøve av ham. Hun anmodet om at lagmannsretten i medhold av tvistemålsloven §189 første ledd nr 3, 5 og 6 avviser dette bevistilbud.
I ekspedisjon, datert 28 desember 1987 besluttet lagmannsretten følgende:
"Lagmannsretten vil ikke gjøre D til part i saken. Den forklaring som B har gitt om sitt forhold til D inneholder ingen opplysninger som tyder på at han kan være faren, jfr. barneloven §17 siste ledd, og andre opplysninger om ham foreligger ikke.
Heller ikke finner lagmannsretten grunn til å ta blodprøve av D med hjemmel i barneloven §24 første ledd.
Ut fra ankemotpartens forklaring om tidspunktet for sitt siste samleie med D og farskapsindeksen i favør av A, vil en blodprøve av ham medføre et opphold som ikke står i rimelig forhold til bevisets antagelige betydning, jfr. tvistemålsloven §189 nr. 6. Det vises til at han først den 24. november i år blir trukket inn i saken, til tross for at ankemotpartens forklaring har vært kjent siden januar 1985. Likevel nevnes han hverken i ankeerklæringen eller i det prosesskriftet hvor den ankende part anmoder om at det tas blodprøve av C, noe som kan tyde på at heller ikke den ankende part tidligere har betvilt Bs forklaring om sitt forhold til D.
Dertil kommer at Ds adresse ikke er opplyst."
A har påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at det i saken ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger om D til å vurdere om han er farskapsfarskapskandidat. Det anføres at etter fødselsmeldingen og antatt svangerskapslengde er det tidsrom B kan ha blitt med barn i videste forstand fra omkring 16. november 1983 til omkring 15. januar 1984. Det vises til at B har forklart at hun hadde samleier med D mens hun gikk på skole i Narvik frem til oktober/november 1983. Det er ikke presisert at det ble brudd mellom henne og D før hun reiste hjem til Brønnøysund 17. desember 1983.
Lagmannsretten har ansvaret for sakens fulle opplysning. Det kan ikke legges stor vekt på de hensyn som lagmannsretten ellers har vist til, særlig ikke når As anførsler naturlig nok har vært sentrert om ham selv og hans manglende forplantningsevne. Det kan ikke legges vekt på at Ds adresse ikke er opplyst. Den ankende parts prosessfullmektig påtar seg å skaffe adressen hvis kjæremålet tas til følge.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt: D gjøres til part i saken i medhold av barneloven §17 første ledd.
Subsidiært: Det tas blodprøve av D i medhold av barneloven §24 første ledd.
I begge tilfelle: A tilkjennes saksomkostninger."
Ankemotpartenes prosessfullmektig gjør i tilsvar gjeldende at lagmannsrettens beslutning er korrekt, og viser til det foreliggende bevismaterialet. Hovedforhandling i saken er forlengst berammet til 9. mars 1988, jf tvistemålsloven §375 annet ledd. I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet tas ikke til følge.
2. B v/det offentlige tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet retter seg mot beslutning som lagmannsretten har truffet under forberedelse av ankesak. Utvalget har her full kompetanse.
Lagmannsretten har besluttet ikke å gjøre D til part i saken. Denne beslutning er truffet ut fra bestemmelsen i barneloven §17 og er vel forenlig med denne regel. Utvalget er enig med lagmannsretten i at de fremlagte opplysninger - også hensett til sakens indispositive karakter - ikke gir grunnlg for å anta at D kan være far til barnet, jf barneloven §17 første og siste ledd.
Lagmannsretten har heller ikke funnet grunn til å beslutte at det skal tas blodprøve av D. Lagmannsretten har her vist til bestemmelsen i barneloven §24 første ledd og tvistemålsloven §189 nr 6. I likhet med lagmannsretten finner utvalget at det her ikke er grunn til å tro at D - som ikke er part - har hatt samleie med moren på den tid hun kan ha blitt med barn, jf barneloven §24 første ledd annet punktum.
Spørsmålet om saksomkostninger utstår til avgjørelse i den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd annet punktum.
Kjæremålet må således bli å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
Spørsmålet om saksomkostninger utstår, jf tvistemålsloven §179 første ledds annet punktum.