Hopp til innhold

HR-1988-615-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1988-05-05
Publisert: HR-1988-00615s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 615/1988, jnr. 290/1988.
Parter:
Forfatter: Sinding-Larsen, Hellesylt, Dolva
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §31, §17


Mandal byrett avsa den 18. februar 1988 dom som for A hadde denne domsslutning:

"A, født xx.xx.1964, dømmes for forseelse mot vegtrafikkloven §31, jfr. §17 annet ledd til fengsel i 36 - trettiseks - dager. Han ilegges saksomkostninger til det offentlige med kr. 500,- -kronerfemhundre."

Det vises til byrettens fremstilling av saksforholdet.

Domfelte har prinsipalt påanket dommen på grunn av mangler ved saksbehandlingen - domsgrunnene. Subsidiært begjæres lagmannsrettsbehandling og ytterligere subsidiært ankes over straffutmålingen.

Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at dommen må oppheves på grunn av mangelfulle domsgrunner.

Byretten har funnet det bevist at "tiltalte A den 25. oktober 1987 lot tiltalte B kjøre sin personbil på forskjellige veier i X, bl.a. på Y til tross for at B var beruset." Det uttales videre at "forholdet anses forsettlig". Ut over dette inneholder domsgrunnene intet om hva som er lagt til grunn når det gjelder As forhold. A har selv hevdet at han ikke husker noe fra han var på et diskotek en tid før kjøreturen, og til etter at kjøreturen var slutt. B og et vitne, C, har forklart at A hadde satt seg til å sove i bilen, og at bilnøklene da befant seg på Cs hybel hvor de to hentet dem. Retten har ikke sagt noe om hvorvidt det er lagt til grunn at A aktivt har overlatt B bilen, eller om det bygges på at A nok sov da B tok bilen i bruk, men at han våknet på et senere tidspunkt og da burde ha grepet inn.

Kjæremålsutvalget finner domsgrunnene for knappe som grunnlag for en forsvarlig bedømmelse av As forhold.

Slutning:

Byrettens dom med hovedforhandling oppheves når det gjelder domfellelsen av A.