HR-1988-652-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-05-11 |
| Publisert: | HR-1988-00652s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 652/1988, jnr. 288/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §272, Straffeprosessloven (1981) §388, §391 |
A ble ved Horten herredsretts dom 22. januar 1987 blant annet dømt for overtredelse av straffeloven §272 første ledd, annet punkt (Jf. tiltalebeslutningens post V a). Grunnlaget var at han i skademelding til sitt forsikringsselskap oppga følgende ting som stjålet: Sølvbestikk bestående av ca 112 deler til en samlet verdi av kr. 23.000, stereoanlegg til kr. 5.000, matvarer og brennevin til kr. 1.900, en klokke med stativ av ukjent verdi samt en mynt- og seddelsamling til en anslått verdi av kr. 1.000.000. Herredsretten fant at innbruddet var fingert.
For dette og to andre punkter i tiltalen som også gjaldt forsikringsbedrageri, begjærte A fornyet behandling ved lagmannsrett. For de to andre punkters vedkommende anket han subsidiært over saksbehandlingen. Atter subsidiært anket han over straffutmålingen.
Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 26. februar 1987 ble lagmannsrettsbehandling nektet og anken nektet fremmet.
A fremsatte sin første gjenopptagelsesbegjæring 12. mars 1987. Begjæringen gjaldt domfellelsen etter tiltalebeslutningens post V a. Grunnlaget var at B igjen hadde tilstått at han hadde begått innbruddet - denne gang sammen med C.
Etter å ha avhørt C avsa Horten herredsrett, med sorenskriveren i Holmestrand som settedommer, kjennelse hvorved gjenopptagelse ble nektet. As kjæremål over kjennelsen ble forkastet av Agder lagmannsrett 16. juli 1987, og hans videre kjæremål ble forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjennelse 10. september 1987.
Etter forgjeves å ha søkt soningsutsettelse, søkte A den 28. oktober 1987 benådning. Benådningssøknaden ble stilt i bero da A i medhold av straffeprosessloven §391 nr. 3 i brev 4. november 1987 på ny krevet gjenopptagelse av saken.
Gjenopptagelsesbegjæringen bygget på bekreftelser fra D, E, F og G om at de sammen med B begikk innbruddet i 1981. Videre ble det sendt med bekreftelser fra H og I om at de hadde lånt ut en båt til de ovennevnte.
Horten herredsrett avsa den 18. november 1987 kjennelse med slik slutning:
"As begjæring av 4. november 1987 om gjenooptagelse av Horten herredsretts dom av 22. januar 1987 forkastes."
Etter kjæremål fra A avsa Agder lagmannsrett den 11. mars 1988 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han viser til at det nå har fremstått tre nye vitner som har bekreftet at de har begått det innbrudd som han selv og B ble dømt for. Hans tidligere samboer, J, har også innrømmet at hun skjulte sølvtøyet i garasjen, noe hun benektet som medtiltalt i saken. Lagmannsretten burde ha avhørt både J og de tre nye vitnene før den avsa kjennelse i saken.
Påtalemyndigheten er underrettet om kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i straffeprosessloven §388.
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling, nemlig at lagmannsretten ikke avhørte de tre nye vitnene som har erklært at de har begått det innbrudd som domfelte er dømt for, samt domfeltes tidligere samboer.
Kjæremålsutvalget viser til at lagmannsretten etter å ha vurdert det som domfelte anfører som grunnlag for gjenopptagelse, uttaler at den "finner det ikke tvilsomt at A selv står bak erklæringene." Dette må innebære at lagmannsretten har vurdert det slik at selv om de oppgitte nye vitnene skulle forklare seg overensstemmende med erklæringen, vil det ikke være grunnlag for gjenopptagelse. Det er da ikke noen saksbehandlingsfeil ikke å foreta slike avhør.
Kjæremålsutvalget finner etter dette enstemmig at kjæremålet må forkastes.