HR-1988-798-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-06-16 |
| Publisert: | HR-1988-00798s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 798/1988, jnr. 386/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Philipson, Schei |
| Lovhenvisninger: |
Trafikksjefens etat ila den 24. februar 1987 A og B parkeringsgebyr for parkering i - - -veien i strid med reglene for datoparkering i X.
Etter purring om innbetaling innga B og A klage til Trafikksjefens etat ved skriv 26. mai 1987. Trafikksjefen avviste klagen under henvisning til at den var for sent fremsatt. Klagen ble deretter innbragt for forhørsretten.
Oslo forhørsrett avsa 14. oktober 1987 kjennelse med slik slutning:
"1. Oppreisning for fristoversittelse på klage fra A over ilagt parkeringsgebyr på kjøretøy - - - - - - - gis ikke og klagen avvises.
2. Oppreisning for fristoversittelse på klage fra B over ilagt parkeringsgebyr på kjøretøy - - - - - - - gis ikke og klagen avvises.
3. I saksomkostninger til X kommune ved Trafikksjefen betaler A og B in solidum 500 - femhundre - kroner."
B og A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som ved kjennelse av 17. februar 1988 forkastet kjæremålet.
Saksforholdet for øvrig fremgår av de avsagte kjennelser.
Ved skriv til Eidsivating lagmannsrett av 11. mai 1988 har B og A gjort gjeldende:
"Det er for oss vesentlig å vite før vi vurderer å anken videre til Høyesterett om lagdommerne har lagt vekt på kjæremålsmotparten tilsvar av 5. februar 1988. Vi vil vedr. dennes tilsvar peke på følgende:
1. Det reelle grunnlag for forsøk på inntauing var ikke tilstede (ingen gebyrileggelse var utferdiget)
2. Det moralske grunnlag for ilegging av parkerings anmerking etter ca 20 minutters diskusjon med inntauingsbilførere og en av betjentene var ikke til stede.
3. Parkeringsanmerkningene ble ansett som ren provokasjon og følgelig ikke ansett reelle. Klage ble sendt i rett tid etter at påkrav kom idet vi måtte aksjonere ut ifra at trafikksjefen ville forsøke å sette makt bak sitt opptrinn.
4. Hvis ikke retten kan overprøve hvorvidt betjenttene burde unnlatt å utferdige gebyr, hvem kan da overprøve denne?
5. Når det gjelder sitering fra trafikkbetjent Gry Skaug er deler av innholdet direkte feil og påstås bevist ved vårt tidligere brev av 26. mai 87. Vår forklaring av hendelsen har aldri blitt motsagt riktigheten av. Først nå er det blitt kjent for oss hennes påstand som motsis vedr. følgende: a) Det gjøres påny oppmerksom på at det på det aktuelle sted var 5-6 biler parkert etter hverandre. b) Gebyr var ikke lagt under vinduspusserne når vi ankom bilene våre ca kl. 1. mai Kfr. vårt brev av 26. mai 87, vedlagt. c) Bildøren var kun åpnet på den ene bilen. Ingen kroker var festet i noen av bilene da vi ankom. Den ene kranbilen hadde en annen bil på planet og satte kroken i vår ene bil da føreren forsøkte å rygge bort. Den andre kranbilen var opptatt med forberedelser til borttauing for andre av de feilparkerte biler. d) Påstand om at kranbilsjåførene hadde fjernet gebyrene ifra vindusrutene og lagt disse i bilene sine er utelukket p.g.a. tidsperspektivet i saken. Se pkt. b).Forsøk på inntauing av en bil var gjort før gebyrutferdigelse var gjort og spørsmålet er hvorvidt de har hjemmel for en slik handling. Den annen bil var ikke rørt overhodet. Hadde en slik tenkt situasjon vært tilfelle og man hadde forevist oss et gebyrileggelse som var reell da vi ankom, hadde man sluppet all denne saksbehand lingen. Vi hadde da selvsagt betalt gebyret idet vi da hadde vært forsent ute, men så var ikke tilfelle i denne saken, det kan vi bevitne under ed. Siden dommerne har lagt vekt på trafikkbetjent Skaug's uttalelse som her er bevist å være feil må grunnlaget for fornyet behandling være tilstede. Denne sak burde aldri ha kommet så langt som den er. Vi mener trafikksjefens etat burde kommet oss i møte istedet for å utøve maktdemonstrasjon."
Etter at lagmannsretten hadde gjort oppmerksom på adgangen til kjæremål har B og A i brev av 26. mai 1988 gitt uttrykk for at de ønsker saken fremmet for Høyesterett.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Dette er videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens tolking av en lovforskrift. Andre sider ved lagmannsrettens avgjørelse kan kjæremålsutvalget ikke prøve.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket vegtrafikkloven §31a fjerde ledd uriktig når den som forforhørsretten har kommet til at oppreisning ikke skal gis. Utvalget kan heller ikke se at det foreligger noen saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens behandling av kjæremålet.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.