HR-1988-842-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-06-30 |
| Publisert: | HR-1988-00842s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 842/1988, jnr. 416/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Philipson, Schei |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §3, Straffeprosessloven (1981) §350, §359, §360 |
Politimesteren i Vestoppland utferdiget 9. mars 1988 tiltalebeslutning mot A, født xx.xx.1967, for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §3. Det straffbare forhold var i tiltalebeslutningen beskrevet slik: "ved mandag 28. september 1987 ca kl. 0730 i Øystre Slidre å ha kjørt personbil - - - - - - - nordover riksveg 51 uten å vise tilstrekkelig aktsomhet og varsomhet på en rett strekning like sør for avkjøringen til Beitostølen helsesportsenter, ved ikke å ha rettet tilstrekkelig oppmerksomhet mot veibanen foran seg med den følge at hun kjørte inn i autovernet på høyre side, deretter over mot venstre og inn i motgående kjørebane hvor hun kolliderte med personbil - - - - - - -, hvor føreren, B, ble så sterkt skadet at han døde kort tid etterpå."
Ved Valdres herredsretts dom av 3. mai 1988 ble tiltalte frifunnet.
Det nærmere saksforhold fremgår av herredsrettens dom.
Politimesteren i Vestoppland har påanket dommen til Høyesterett. Han gjøre gjeldende at lovanvendelsen er feil idet herredsretten har lagt til grunn en for mild aktsomhetsnorm.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at dommen må oppheves, jfr. straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1 og §359 annet ledd nr. 4 jfr. §360 annet ledd nr. 8.
Herredsretten har lagt til grunn at den bilen tiltalte var fører av traff autovernet på høyre siden av veien, fulgte dette 8 - 10 meter før den ble kastet over i motgående kjørebane hvor den kolliderte med en møtende bil. Føreren av denne døde kort tid etter av de skader han pådro seg. Ulykken skjedde på en rett, oversiktlig, veistrekning. Hastigheten var ikke uforsvarlig høy. Det var ikke forhold ved tiltaltes person, f.eks. tretthet, som kunne tilsi at det var uforsvarlig å føre bilen. Bilen var i god teknisk stand. Det var heller ikke andre forhold som etter rettens mening kunne belastes henne. Motgående bil kjørte korrekt.
Retten har uttalt at ulykken skyldtes en feilmanøvrering fra tiltaltes side. Retten har også lagt til grunn at tiltaltes oppmerksomhet "ble avledet". Retten har imidlertid ikke fremkommet med noen nærmere begrunnelse for hvordan ulykken ut fra de nevnte forutsetninger kunne skje. Det er derfor ikke mulig å prøve aktsomhetsvurderingen.
Herredsrettens dom med hovedforhandling må ut fra dette oppheves.