Hopp til innhold

HR-1988-99-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1988-03-17
Publisert: HR-1988-00099k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 99 K/1988, jnr 23/1988.
Parter: Torbjørn Kjelvik mot Christiania Bank og Kreditkasse (Den Vestenfj. Creditreformforening A/S).
Forfatter: Schweigaard, Selmer, Aasland, Langvand
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §404


Christiania Bank og Kreditkasse fremsatte 18. mars 1987 begjæring til Stavanger namsrett om tvangsauksjon over Torbjørn Kjelviks eiendom gnr 41, bnr 306 i Stavanger. Begjæringen ble tatt til følge ved namsrettens beslutning av 23. mars 1987.

Torbjørn Kjelvik påkjærte namsrettens beslutning til Gulating lagmannsrett, som 19. oktober 1987 avsa kjennelse i saken med slik slutning:

"1. Kjæremålet forkastes.

2. Torbjørn Kjelvik betaler saksomkostninger til Christiania Bank og Kreditkasse med kr. 1.000,- - kronerettusen -.

Torbjørn Kjelvik har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet angis å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, men kjæremålserklæringen inneholder ingen ytterligere begrunnelse. Det er heller ikke nedlagt noen påstand.

Ved brev av 8. desember 1987 til den kjærende part satte lagmannsretten frist for eventuell nærmere angivelse av feilene, men brevet er ikke blitt besvart.

Christiania Bank og Kreditkasse har i tilsvar anført at lagmannsrettens kjennelse i det vesentlige er basert på en bevisvurdering av sakens faktiske forhold.

Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:

"1. Kjæremålet forkastes.

2. Motparten tilkjennes saksomkostninger.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er da begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404.

Kjæremålet er angitt å gjelde lagmannsrettens "saksbehandling samt tolkning av lovforskrift", men mangler enhver begrunnelse for dette. Den kjærende part ble av lagmannsretten skriftlig anmodet om iallfall å gi en viss antydning om hvilke saksbehandlingsfeil som han mente skulle foreligge og hvilke lovbestemmelser som skulle være feiltolket. Han ble gitt frist for uttalelse, men har ikke svart.

Utvalget kan ikke se at det hefter feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller dens lovtolkinq. Realiteten synes å være at den kjærende part er utilfreds med lagmannsrettens bevisbedømmelse, som utvalget ikke har kompetanse til å overprøve.

Kjæremålet må forkastes, og motparten tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsutvalget.

Omkostningene kan passende settes til 800 kroner.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålet forkastes.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Torbjørn Kjelvik til Christiania Bank og Kreditkasse 800 - åttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.