HR-1989-1038-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-07-05 |
| Publisert: | HR-1989-01038s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1038/1989, jnr 524/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Justitiarius Sandene, Christiansen, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §183, §270, §35, §37d, §49, §62, Tolloven (1966) §60, §61, §66, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Ved Frostating lagmannsretts dom 28. april 1989 ble blant andre A dømt for narkotikaovertredelser. For hans del lyder domsslutningen slik:
"1. A, født xx.xx.1936, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 første og tredje ledd jfr. femte ledd, mot straffeloven §162 første og annet ledd jfr. femte ledd jfr. §49 (2 tilfeller), mot merverdiavgiftsloven §72 nr. 1 jfr. straffeloven §270 (3 tilfeller), og mot straffeloven §183 (3 tilfeller), jfr straffeloven §62, til en straff av fengsel i 8 - åtte - år med fradrag av 279 - tohundreogsyttini - dager for utholdt varetekt.
A frifinnes for overtredelse av tolloven §66 jfr. §61 jfr. §60 tredje ledd.
A dømmes i medhold av straffeloven §35 annet ledd jfr. §37d å tåle inndragning av lystfartøyet M/S "X" til fordel for statskassen." Statsadvokaten i Trondheim har 11. mai 1989 anket over straffutmålingen.
A satt varetekstsfengslet da dommen ble avsagt, og fristen utløp 26. mai 1989. Ved Trondheim forhørsretts kjennelse 26. mai 1989, stadfestet av Frostating lagmannsrett 29. mai 1989, ble fengslingen forlenget til 9. juni 1989.
Den 9. juni 1989 avsa Trondheim forhørsrett etter begjæring av påtalemyndigheten kjennelse med slik slutning: "A, født xx.xx.1936, blir inntil annerledes av retten eller påtalemyndigheten bestemmes å undergi fengslig forvaring, dog ikke ut over fredag 1. september 1989, kl. 14.00." A påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett som i kjennelse 12. juni 1989 forkastet hans kjæremål.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil saksbehandling i det han hevder at han burde vært undersøkt av psykiater før lagmannsretten traff sin kjennelse.
Påtalemyndigheten og domfeltes forsvarer er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det gjelder et videre-kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388. Kjæremålsgrunnen er her saksbehandlingen ved lagmannsretten.
I rettsmøte 26. mai 1989 i forbindelse med forlenget fengsling begjærte forsvareren uttalelse av fengsellegen. Forhørsretten forlenget fenslingsfristen slik at det skulle være tilstrekkelig tid for innhentelse av legeuttalelse. Fengsellegens uttalelse, datert 9. juni 1989, forelå til rettsmøte samme dag da forhørsretten skulle ta standpunkt til spørsmålet om ytterligere forlengelse. Forhørsretten bemerket i kjennelse 9. juni 1989 da fenslingen ble forlenget med 12. uker til 1. september 1989: "Det er i dag utarbeidet en legerklæring som konkluderer med at A har åpenbare helseproblemer, men at disse ikke er så pass alvorlige at de representerer soningsutdyktighet. Under forutsetning av at A gis nødvendig undersøkelser og behandling for sine helseproblemer finner retten at begjæringen om varetektsfengsling i 12 uker bør etterkommes ettersom dette inngrepet ikke kan anses å representere noe uforholdsmessig inngrep." Lagmannsretten avgjorde 12. juni 1989 domfeltes kjæremål over denne forlengelse, uten å etterkomme domfeltes ønske om undersøkelse av psykiater før avgjørelsen. Lagmannsretten uttalte i den forbindelse: "En legger i denne sammenheng vesentlig vekt på uttalelsen av 9. juni 1989 fra fengselslegen, hvor det vesentligste er gjengitt foran. I likhet med forhørsretten forutsetter lagmannsretten at A gis det nødvendige medisinske tilsyn i fengselet. Lagmannsretten har etter dette ikke funnet å kunne stille kjæremålet i bero til resultatet av en eventuell psykiatrisk udnersøkelse foreligger." Kjæremålsutvalget kan etter de foreliggende opplysninger ikke se at det var en feil ved lagmannsrettens saksbehandling når fengslingsfristen ble forlenget uten at domfelte - slik han ønsket - først ble undersøkt av psykiater.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.