Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-06-06
Publisert: HR-1989-01051s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 1051/1989, jnr 521/1989.
Parter:
Forfatter: Sandene, Holmøy, Skåre
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeloven (1902) §260, §52, §53, §54, §62, §63, §22, §24


Senja forhørsrett avsa 3. april 1989 dom med slik domsslutning:

1. A, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22, første ledd og §24 første ledd og straffeloven §260, første og tredje ledd, jfr. straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 35 dager.

2. A dømmes til å betale A/S Troms Innland Rutebil kr 16.084,- i erstatning innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse.

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til domsgrunnene.

Domfelte har anket over straffutmålingen. Han hevder at straffen burde vært gjort betinget.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at det foreligger slike spesielle forhold i saken at det er grunnlag for å gjøre fengselsstraffen betinget.

Domfelte er dømt for brukstyveri av en buss og fire tilfelle av promillekjøring. Brukstyveriet og den ene promillekjøring fant sted da domfelte var i underkant av 17 1/2 år. Ved de tre øvrige promillekjøringer var han dels noe under og dels litt over 18 år. Da de nye straffutmålingsregler for promillekjøring etter utvalgets mening ikke vil føre til noe gunstigere resultat for domfelte, bør de tidligere regler, som gjaldt på handlingstiden, legges til grunn.

Når utvalget finner at det i dette tilfelle er grunnlag for å gjøre fengselsstraffen betinget, legger man først og fremst vekt på de opplysninger som nå foreligger om domfeltes psykiske problemer. Disse sees ikke å være belyst for forhørsretten. I forbindelse med anken til Høyesterett er det innhentet en erklæring, datert 12. mai 1989, fra en spesialist i psykiatri som har hatt domfelte til behandling fra oktober 1988. Det fremgår av denne erklæring at domfelte har hatt alvorlige psykiske vansker fra tidlig i ungdomsskolen, med depressive og nevrotiske problemer, i perioder også betydelige suicidaltanker. Han går fortsatt til samtalebehandling hos psykiateren, som mener at en soning av fengslesstraff vil være en katastrofe for domfelte, som nå synes å ha kommet inn i en positiv utvikling. Når fengselsstraffen gjøres betinget, bør domfelte idømmes en ubetinget bot. Domfeltes inntektsforhold er lite opplyst, men må forutsettes å være beskjedne. Boten settes til 3.000 kroner, subsidiært fengsel i 15 dager.

Domsslutning:

I forhørsrettens dom - domsslutningens punkt 1 - gjøres disse endringer:

1. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.

2. I tillegg til den betingede fengselsstraff idømmes A en bot på 3.000 - tretusen - kroner, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager, jf straffeloven §52 nr 3.