HR-1989-106-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-03-02 |
| Publisert: | HR-1989-00106k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 106 K/1989, jnr 16/1989 |
| Parter: | Anne Jensen (advokat Per Buxrud) mot Johannes Holt (advokat Svein Thalberg). |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Sameigelova (1965) §15, Tvistemålsloven (1915), §144, §164, §373, §384 |
Tidligere eier av eiendommen Huseby Øvre, gnr 99, bnr 6 i Enebakk var Olaf Louis Holt. Ved hans død i 1968 ble eiendommen overtatt av hans barn som selvskiftende arvinger. Skifteretten avslo både i 1982 og senere anmodning om offentlig skifte som for sent fremsatt. Den 7. januar 1988 fremsatte fem av arvingene, Anne Jensen m fl, krav for Indre Follo namsrett om oppløsning av sameie i Øvre Huseby i h.h.t. sameieloven §15. Kravet var rettet mot den sjette av arvingene, Johannes Holt. Namsretten overførte saken til behandling i søksmåls former og avsa etter muntlig forhandling den 24. august 1988 kjennelse med slik slutning: "I. Hovedsøksmålet
1. Begjæringen om tvangssalg tas ikke til følge.
2. Saksøkerne plikter innen 2 - to - uker å erstatte Johannes Holt saksomkostninger med kr 21.000,-.
II. Motsøksmålet
1. Motsøksmålet avvises.
2. Johannes Holt plikter innen 2 - to - uker å betale til saksøkerne kr. 15.340,-". Anne Jensen m.fl. påkjærte kjennelsen i hovedsøksmålet til lagmannsretten. Eidsivating lagmannsrett avsa 8. desember 1988 kjennelse med slik slutning: "1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsrett betaler Anne Jensen, Ingeborg Snellingen, Dagny Westlund, Solveig Hellgren og Einar Holt - en for alle og alle for en, 1.500 - ettusenfemhundre - kroner til Johannes Holt innen 2 - to - uker fra lagmannsrettens kjennelse blir forkynt for dem". Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av de nevnte avgjørelser.
Anne Jensen m.fl. har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De gjør gjeldende at namsrettens begrunnelse er så knapp at det ikke kan sees hvilket saksforhold som er lagt til grunn og om lovforståelsen er riktig. Etter tvistemålsloven §164, jfr §144 nr 4 skal retten gi en grundig, klar og entydig beskrivelse av det faktum den legger til grunn for sin avgjørelse. Retten bør også, dersom rettsanvendelsen volder tvil, nevne hvilke rettssetninger den bygger sin avgjørelse på.
Når det gjelder faktum, legger retten til grunn at at det er gått lang tid siden Olaf Holt døde, at det ikke foreligger avtale eller enighet om sameiet, og at partene har opptrådt som ved et ordinært skifte. Det er imidlertid i kjennelsen anført at gården i tiden 1968 til 1984 ble drevet av de to brødre i 16 år og at det først i 1984 ble reist spørsmål om hvem som skulle overta eiendommen. Dersom rettens anførsel om at partene "har opptrådt som ved et ordinært skifte" gjelder perioden 1984 og et par år fremover, hviler anførselen på den forutsetning at partene har kjennskap til forskjellen på et bundet og ubundet sameie. Dette spørsmål er ikke behandlet av retten.
Hva angår rettsanvendelsen forstås namsrettens bemerkning slik at retten konstaterer "at det her foreligger noe annet enn et dødsboskifte", uten at det fremkommer hva dette "annet" måtte være. Setningen er uklar.
Den kjærende part hevder at kjennelsen vurdert i sin helhet ikke tilfredsstiller kravene til begrunnelse etter tvistemålsloven §144 nr 4 ved at faktum er utelatt og da det foreligger selvmotsigelser og tvetydigheter av en slik art at det forhindrer prøvelse. Kjennelsen må derfor bli å oppheve etter tvistemålsloven §373 første ledd nr 2 og tvistemålsloven §384 annet ledd nr 5. Det er lagt ned slik påstand: "Kjennelsen i hovedsøksmålet i sak nr. 143/88A for Indre Follo namsrett oppheves og den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for begge retter.
Hva angår hjemvisning og henvisning vises til kjæremålserklæring til lagmannsretten. Saksomkostninger for dette kjæremål er kr. 1.900,-". Johannes Holt har tatt til motmæle og inngitt tilsvar. Han gjør gjeldende at det i dette tilfelle påkjæres angivelige saksbehandlingsfeil begått av namsretten. Dette har kjæremålsututvalget ikke adgang til å prøve, idet det kune er adgang til videre kjæremål når kjæremålsgrunnen er at lagmannsretten har begått feil ved behandling av kjæremålssaken, jfr tvistemålsloven §404 nr 2. Det er fra den kjærende part ikke anført at lagmannsretten har begått noen saksbehandlingsfeil. Kjæremålet gjelder heller ikke tolking av en lovforskrift og må etter dette bli å avvise.
Subsidiært vil kjæremålsmotparten henholde seg til lagmannsrettens kjennelse som er riktig.
Kjæremålsmotparten vil kreve seg tilkjent saksomkostninger både for lagmannsretten og for Høyesterett. Omkostninger for dette kjæremål er kr 1.600,- og for lagmannsretten kr 1.500,-, i alt kr 3.100,-. Det er lagt ned slik påstand: "1. Videre kjæremål av Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 8. desember 1988 avvises.
Subsidiært. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 8. desember 1988 stadfestes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger både for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg med tilsammen kr. 3.100,.-". Høyesteretts kjæremålsutvalg peker på at det her foreligger et videre kjæremål, der kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Kjæremålsutvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf §404 nr 2 og 3 som påpekt av kjæremålsmotparten, retter kjæremålet seg utelukkende mot namsrettens saksbehandling. Kjæremålet må derfor bli å avvise.
Kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1.600.
Kjennelsen er enstemmig.