HR-1989-1136-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-07-20 |
| Publisert: | HR-1989-01136s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1136/1989, jnr. 523/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §388, §360, §385 |
A ble 29. juni 1989 av politiadjutant ved Follo politikammer siktet for 7 tilfelle av innbruddstyveri, ett ran, to bilbrukstyverier, ett forsøk på bilbrukstyveri, bruk av narkotika og kjøring av bil i påvirket tilstand.
Han ble samme dag begjært varetektsfengslet, og Indre Follo herredsrett avsa 29. juni 1989 kjennelse som for As vedkommende hadde slik slutning: "A, født xx.xx.1970, løslates." Påtalemyndigheten påkjærte på stedet kjennelsen for As del, og kjæremålet ble gitt oppsettende virkning.
Eidsivating lagmannsrett avsa 5. juli 1989 kjennelse som for As vedkommende har slik slutning: "Siktede A undergis varetektsfengsling inntil retten eller påtalemyndigheten bestemmer annerledes, dog ikke ut over 20. juli 1989." A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av saksbehandlingsfeil. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten for flere av de poster siktelsen av 29. juni 1989 gjelder har bygget på en forveksling av ham med broren, B, som er medsiktet i saken. Forvekslingen gjelder bl.a. siktelsens post VIII, tyveri av lommebok inneholdende blant annet 1.700 kroner i kontanter.
A har nedlagt slik påstand: "Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 5. juli 1989 for så vidt angår A oppheves og hjemvises til ny behandling for lagmannsretten." Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet, men har ikke avgitt uttalelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalget har full kompetanse til å prøve kjæremålet, jfr. straffeprosessloven §388 nr. 2, og finner enstemmig at kjæremålet må tas til følge.
Lagmannsretten har i kjennelsen fremholdt at A har erkjent straffansvar for samtlige forhold han nå er tiltalt for, ved særskilte tiltalebeslutninger. Han har således - heter det i kjennelsen, erkjent en ikke ubetydelig straffbar virksomhet.
Lagmannsretten har deretter gått inn på forhold som er omfattet av siktelsen, datert 29. juni 1989. I tilknytning til dette uttaler lagmannsretten bl.a. at den er enig med forhørsretten i at det er skjellig grunn til å mistenke A for å ha begått de handlinger "som er omhandlet i siktelsens post I g, IV c og VIII". Post VIII i siktelsen av 29. juni 1989, som gjelder tyveri på X hotell den 17. februar 1989, av en lommebok inneholdende bl.a. kr. 1.700 i kontanter, retter seg imidlertid bare mot broren, B. Også når det gjelder siktelsens post IV c, som gjelder et bilbrukstyveri i juni 1989, synes det å være skjedd en forveksling av de to brødre, når lagmannsretten uttaler at A har erkjent dette. Det er broren B, ikke A, som i forhørsretten har erkjent dette biltyveri (i forhørsrettens rettsbok feilaktig betegnet siktelsens post IV b).
Det foreligger således fra lagmannsrettens side en saksbehandlingsfeil. Etter utvalgets mening kan det ikke sees bort fra at feilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold. Lagmannsrettens kjennelse må derfor oppheves for så vidt angår A, jfr. straffeprosessloven §360 første ledd jfr. §385 tredje ledd.