HR-1989-1170-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-07-20 |
| Publisert: | HR-1989-01170s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1170/1989, jnr 598/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §171, §172, §184, §185, §388 |
Skien politikammer v/politiadjutant siktet 1. desember 1988 A etter straffeloven §162 første og tredje ledd, jf femte ledd, for i september 1988 i Oslo å ha kjøpt og videresolgt ca 1 kg heroin, og begjærte samtidig rettens kjennelse for at siktede kunne holdes i varetektsfengsel i 8 uker, herav 4 med brev- og besøksforbud og 4 med brev- og besøkskontroll.
Ved Skien og Porsgrunn forhørsretts kjennelse 1. desember 1988 ble begjæringen tatt til følge, dog slik at kravet om brev- og besøkskontroll de siste 4 uker av varetektstiden ble avslått. A påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som 2. desember 1988 forkastet hans kjæremål.
Fengslingen er senere forlenget flere ganger, senest ved Skien og Porsgrunn forhørsretts kjennelse 19. juni 1989 som har denne slutning:
A, født xx.xx.1948, blir i medhold av straffeprosessloven §184, jfr. §171 første ledd nr. 1, jfr. §185 å holde i fortsatt varetektsfengsel inntil annerledes av retten eller påtalemyndigheten blir bestemt, dog ikke ut over mandag 17. juli 1989 kl. 1500.
Kjennelsen ble både av politiet og av A påkjært til Agder lagmannsrett som 21. juni 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
1. Politiets kjæremål tas til følge, slik at siktede tillates holdt fortsatt varetektsfengslet inntil mandag 14. august 1989 kl. 1500.
2. Siktedes kjæremål forkastes.
A har ved forkynnelsen påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hans forsvarer har senere begrunnet kjæremålet. Han fremholder at det ikke foreligger fare for at han skal unndra seg straff eller forfølgning i det han er gift i Norge og har tre barn her. Han har egen bolig og har drevet forretningsvirksomhet her i flere år. Han har ikke lenger særlig tilknytning til sitt gamle hjemland, Tyrkia, selv om han fortsatt er tyrkisk statsborger. Han vil samtykke i meldeplikt og beslagleggelse av pass.
Den lange fengslingsfristen har politiet begrunnet med at det må ha tid på seg til å kartlegge hans økonomi. Men han har tidligere vært siktet for dette forhold. Hans økonomi må ellers være rimelig kartlagt i forbindelse med den tiltalen som nå er tatt ut mot ham i sak om hasard-spill.
Politiet har i uttalelse til kjæremålet imøtegått om at etterforskningen har gått langsomt. Etterforskingen er omfattende og pågår i et miljø som er vanskelig tilgjengelig for norsk politi. Det er foretatt nye avhør i saken så sent som 27. juni og 11. juli d å.
Høyesteretts kjæremåslutvalg har i denne sak kompetanse til å prøve fengslingsspørsmålet fullt ut, jf straffeprosessloven §388 nr 6.
Utvalget ser på spørsmålet på samme måte som forhørsretten og lagmannsretten og er enig i at fortsatt varetektsfengsling av siktede er hjemlet i straffeprosessloven §171 første ledd nr 1. Det vises spesielt til lagmannsrettens tidligere kjennelse i saken av 11. april 1989. I den kjennelsen har lagmannsretten vurdert nærmere spørsmålet om det er grunn til å frykte at siktede vil unndra seg strafforfølgningen. Det som er anført i kjæremålserklæringen bringer etter utvalgets mening ikke dette spørsmål i noen annen stilling. Utvalget er også enig med lagmannsretten i at fornyet prøving av fengselsspørsmålet etter 4 uker i dette tilfelle vil være uten betydning, jf loven §185 første ledd, slik at det ikke er grunn til å endre den fengslingsfrist som lagmannsretten har fastsatt. Når det gjelder fremdriften i etterforskningen, vises det til politiets bemerkninger til kjæremålet, gjengitt ovenfor.
Etter utvalgets oppfatning vil fortsatt varetektsfengsling av siktede til 14. august 1989 ikke være et uforholdsmessig inngrep.
I likhet med forhørsretten og lagmannsretten finner utvalget ikke grunn til å ta stilling til om fengslingsvilkårene etter straffeprosessloven §172 er til stede.
Etter dette blir kjæremålet å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.