HR-1989-1172-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-07-26 |
| Publisert: | HR-1989-01172s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1172/1989, jnr 575/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Ligningsloven (1980) §12-3, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §92, Straffeprosessloven (1981) §214, §388 |
I forbindelse med at A ble mistenkt for overtredelse av ligningsloven §12-3, nr 2 besluttet Nordmøre politikammer 18. juli 1988 at A skulle pågripes, og at hans bolig og person skulle ransakes. På A ble det funnet 68.960 norske og 150 danske kroner. I hans bolig ble det funnet 1.220 sveitserfranc og 69.000 norske kroner. Beløpet ble beslaglagt av politiet.
I brev 10. august 1988 til A meddelte Nordmøre politikammer at det hevet beslaget i et samlet kontantbeløp på kr 153.136,10.
Mens kontantbeløpet var beslaglagt av politiet, ble det fremmet en rekke utleggsforretninger mot A, og utlegg ble gitt i det beslaglagte kontantbeløpet for tilsammen kr 146.609.
Namsmannen i Smøla bad den 27. juli 1988 under henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §92 om at kontantbeløpet ikke måtte bli utlevert til A, men overført til namsmannen etter nærmere underretning.
Da A motsatte seg at kontantene ble utlevert til namsmannen, bragte Nordmøre politikammer under henvisning til straffeprosessloven §214 annet ledd saken inn for Nordmøre forhørsrett, som 16. november 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
Kr. 146.609,- kroneretthundreogførtisekstusensekshundreogni - av det kontantbeløp som politiet i Nordmøre har tatt beslag i den 18. juli 1988 hos A, utleveres til namsmannen på Smøla.
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett. Frostating lagmannsrett bestemte 13. desember 1988 at behandlingen av kjæremålet skulle utstå til Nordmøre namsrett hadde behandlet As klager over utleggsforretningene.
Nordmøre namsrett avsa 6. mars 1989 kjennelse i klagesaken over i alt fem utleggsforretninger avholdt 20. juli 1988 og 27. juli 1988, hvorved As klage for alle fem utleggsforretningers vedkommende, ble avvist. Etter kjæremål avsa Frostating lagmannsrett 30. mai 1989 kjennelse hvorved As kjæremål vedrørende en av utleggsforretningene ble avvist, mens det for de øvrige ble forkastet.
Etter at denne avgjørelse forelå, avsa Frostating lagmannsrett 31. mai 1989 slik kjennelse i saken over kjæremål mot forhørsrettens avgjørelse: "Kjæremålet forkastes." A erklærte ved forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse at han påkjærte avgjørelsen. Han har ikke gitt noen nærmere begrunnelse for sitt kjæremål.
Nordmøre politikammer er kjent med kjæremålet, og har bemerket at det i nærværende tilfelle ikke er adgang til fortsatt kjæremål.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Etter straffeprosessloven §388 kan avgjørelse bare påkjæres videre når kjæremålet gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten eller tolkingen av en lovforskrift.
A har ikke begrunnet sitt kjæremål mot lagmannsrettens kjennelse. Utvalget kan for sitt vedkommende ikke se at det er begått noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolking.
Utvalget finner derfor enstemmig at kjæremålet må forkastes.