HR-1989-1176-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-07-26 |
| Publisert: | HR-1989-01176s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1176/1989, jnr 603/1989. |
| Parter: | Påtalemyndigheten mot A. |
| Forfatter: | Røstad, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, Straffeprosessloven (1981) §171, §227, §174, §184, §185, §188, §240, §388 |
A, født xx.xx.1957, siktet for forbrytelse mot straffeloven §229 første ledd, første straffalternativ, jf §232 og straffeloven §227, ble den 13. juli 1989 begjært varetektsfengslet for 3 uker under henvisning til straffeprosessloven §184, jf §171 nr 1 og 2, jf §185, jf §174 og §240. Begjæringen var fremsatt av politimesteren i Kristiansand.
Kristiansand forhørsrett avsa 14. juli 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Politiets begjæring om varetektsfengsling av siktede A tas ikke til følge.
2. Siktede A pålegges i medhold av straffeprosessloven §188 jfr. straffeprosessloven §174 første ledd nr. 1 å fremstille seg for politiet i Kristiansand en gang daglig dog ikke utover 13. august 1989."
Politimesteren i Kristiansand påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett. Kjæremålet ble gitt oppsettende virkning.
Agder lagmannsrett avsa 17. juli 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. A, født xx.xx.1957, kan i medhold av straffeprosessloven §184, jfr. §171, første ledd nr. 2, jfr §185 første ledd, holdes i fengslig forvaring inntil anderledes av retten eller påtalemyndigheten bestemmes, dog ikke utover torsdag 3. august 1989 kl. 1500.
2. Kristiansand forhørsretts kjennelse, slutningens pkt. 2, oppheves."
Om saksforholdet vises til de avsagte kjennelser.
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Det er i kjæremålet anført at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §171 første ledd nr 2 feil. Det er ikke grunn til å anta at det foreligger fare for bevisforspillelse selv om det gjenstår etterforskning i saken. Lagmannsretten har ikke pekt på konkrete omstendigheter som tilsier at det skal foreligge fare for at siktede vil forspille bevis i saken.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Påtalemyndighetenes begjæring om varetektsfengsling av siktede A tas ikke til følge.
2. A pålegges i medhold av straffeprosessloven §188 jfr. §174 første ledd nr. 1 å fremstille seg for politiet en gang daglig dog ikke utover 13. august 1989."
Politiet har i anledning av kjæremålet vist til fengslingsbegjæringen av 13. juli 1989 og til de anmerkninger som politiet har anført i forbindelse med kjæremålet til Agder lagmannsrett, inntatt i rettsbok av 14. juli 1989 fra Kristiansand forhørsrett.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Det foreligger her et videre kjæremål, der utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking. Siktede hevder at lagmannsrettens tolking av straffeprosessloven §171 første ledd nr 2 er feil.
Lagmannsretten begrunner sin anvendelse av den nevnte bestemmelse slik: "Lagmannsretten viser til at det gjenstår etterforskning, - avhør av flere vitner som var tilstede da de straffbare handlinger ble begått, eller i tiden like før. Det er av denne grunn nærliggende fare for at siktede vil forspille bevis ved påvirkning av vitner, dersom han nå løslates." Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten gir uttrykk for noen feil lovtolking. Heller ikke kan man se at begrunnelsen har mangler som hindrer en prøvelse av lovtolkingen. Den konkrete lovanvendelse kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.