HR-1989-121-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-03-09 |
| Publisert: | HR-1989-00121k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 121 K/1989, jnr 23/1989 |
| Parter: | Frisørstuen v/Anne og Finn Thormodsen (advokat Knut Ove Soltvedt) mot Klara Baadevigs dødsbo v/Bergen (advokat Gunnar Skeie) skifterett. |
| Forfatter: | Bugge, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §98, §181, §398 |
I sak A 380/1985 mellom Klara Baadevigs dødsbo og Frisørstuen ved Anne og Finn Thormodsen for Bergen byrett nedla Klara Baadevigs dødsbo slik påstand:
"A 380/85:
1. Saksøkte dømmes til å betale saksøkeren kr. 8.700.- med tillegg av 15 % rente fra 1. august 1984 og til 31. januar 1986 og deretter 18 % rente fra 1. februar 1986 og inntil betaling skjer.
2. Saksøkeren tilkjennes erstatning for saksomkostninger.
I motsøksmålet:
1. Klara Baadevigs dødsbo frifinnes.
2. Klara Baadevigs dødsbo tilkjennes erstatning for saksomkostningene." Frisørstuen ved Anne og Finn Thormodsen nedla slik påstand: "I sak A 380/85:
I hovedsøksmålet:
1. Frisørstuen v/Anne og Finn Thormodsen dømmes til å betale til Klara Baadevigs dødsbo v/Bergen skifterett kr. 8.700.-.
2. Klara Baadevigs dødsbo v/Bergen skifterett betaler sakens omkostninger.
I motsøksmålet:
1. Klara Baadevigs dødsbo v/Bergen skifterett frifinnes.
2. Anne og Finn Thormodsen tilkjennes saksomkostninger."
Sak A 380/85 ble for byretten i medhold av tvistemålsloven §98 forenet til felles behandling med sak A 610/87, som var anlagt av Frisørstuen v/Anne og Finn Thormodsen mot Gunda Wiik. Byretten avsa 16. mars 1988 dom, som i sak A 380/85 har slik domsslutning:
"Hovedsøksmålet:
Frisørstuen ved Anne og Finn Thormodsen dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til Klara Baadevigs dødsbo ved Bergen skifterett kr. 8.700,-, åttetusensyvhundre kroner, med tillegg av 15 -femten- % rente fra 1. august 1984 til 31. januar 1986 og 18 -atten- % rente fra 1. februar 1986 inntil betaling skjer.
Motsøksmålet:
Klara Baadevigs dødsbo frifinnes.
I begge søksmål:
Frisørstuen ved Anne og Finn Thormodsen dømmes til innen samme frist å erstatte saksomkostninger til Klara Baadevigs dødsbo v/Bergen skifterett med kr. 11.080,-, ellevetusenogåtti kroner."
Frisørstuen ved Anne og Finn Thormodsen anket dommen til Gulating lagmannsrett, både når det gjaldt byrettens sak A 380/85 og sak 610/87. I anken ble det for så vidt gjelder den førstnevnte sak nedlagt slik påstand:
"1. Domsslutning i sak A 380/85 forsåvidt gjelder motsøksmålet og hovedstolen stadfestes, men Anne og Finn Thormodsen tilkjennes saksomkostninger for såvel byrett som lagmannsrett.
2. Bergen byretts domsslutning i sak A 380/85 forsåvidt gjelder motsøksmålet, stadfestes ved at Klara Baadevigs dødsbo frifinnes, men Anne og Finn Thormodsen tilkjennes saksomkostninger for såvel byrett som lagmannsrett.
3. .............."
I anketilsvaret bestred Klara Baadevigs dødsbo at anke var riktig rettsmiddel, og påstod anken avvist.
Gulating lagmannsrett avsa 5. desember 1988 kjennelse med slik slutning:
"1. Ankeerklæringen avvises for så vidt gjelder Bergen byretts sak A nr 380/85.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Frisørstuen v/Anne og Finn Thormodsen til Klara Baadevigs dødsbo kr. 1.000.- - kroner ett tusen 00/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse."
Det nærmere saksforhold fremgår av byrettens domsgrunner og lagmannsrettens kjennelsesgrunner.
Frisørstuen ved Anne og Finn Thormodsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det hevdes at lagmannsretten har gjort feil i lovanvendelse og saksbehandling. Frisørstuen har blant annet gjort gjeldende at sak A 380/85 for Bergen byrett bestod av et hovedsøksmål med krav om pensjonsbetaling og et motsøksmål med krav om frigivelse av en leilighet i Marken 7. Ved at Klara Baadevigs dødsbo ikke lenger bestred plikten til å frigi leiligheten, men lot Gunda Wiik, som eneste arving etter Klara Baadevig, i stedet bestride plikten, ble motregningsadgangen stengt. For byretten aksepterte Frisørstuen at det forelå en plikt til å betale pensjonen. Eneste grunn til at saken overhodet kom til realitetsavgjørelse for byretten var at Klara Baadevigs dødsbo hadde bestridt frigivelse av leiligheten. Frisørstuen krevet derfor fulle omkostninger for byretten.
Saken var forenet med sak A 610/87 hvor Frisørstuen tapte tvisten om frigivelse av leiligheten mot Gunda Wiik. Denne avgjørelsen ble også anket til Gulating lagmannsrett. Gunda Wiik er forøvrig ikke i dag i stand til å bebo sin egen leilighet.
Det hevdes å være feil når Gulating lagmannsrett har avvist anken på grunn av manglende rettslig interesse fordi Frisørstuen har akseptert betalingsforpliktelsen vedrørende pensjonen. Retten skulle drøftet årsaken til at saken ble fremmet og hvem som var årsaken til dette. Pensjonsforpliktelsen var bare en liten del av tvisten. Når Klara Baadevigs dødsbo har akseptert frigivelse av leiligheten, må konsekvensen være at dødsboet blir ansvarlig for saksomkostningene.
Hva gjelder ankegjenstandens verdi, hevder Frisørstuen at denne overstiger 30.000 kroner all den tid verdien av pensjonen kommer i tillegg til det erstatningskrav som er reist mot Klara Baadevig dødsbo.
Frisørstuen gjør gjeldende at det er uriktig saksbehandling og lovanvendelse når lagmannsretten har lagt til grunn at det skulle vært fremsatt særskilt kjæremål over omkostningsavgjør elsen. Høyesteretts kjæremålsutvalg bør på prinsipielt grunnlag ta stilling til hvorvidt fristen til å inngi kjæremål til høyere rettsinstans er avskåret ved at saken ankes. Når saken ankes, er det for at den høyere instans også skal ta stilling til saksomkostningsspørsmålet.
Frisørstuen ved Anne og Finn Thormodsen har nedlagt slik påstand:
"1. Kjennelse avsagt under Gulating lagmannsrett 5/12-1988 oppheves, og ankeerklæringen henvises til behandling for Gulating lagmannsrett.
2. Klara Baadevig's dødsbo plikter å dekke saksomkostninger til Frisørstuen med kr. 2.700,-."
Klara Baadevigs dødsbo har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at Gulating lagmannsretts kjennelse er riktig både i begrunnelse og resultat. Klara Baadevigs dødsbo har ikke hevdet å skulle disponere noen av de omtvistede leilighetene. Det har hele tiden vært Gunda Wiik som i kraft av salgsbetingelsene har hevdet disposisjonsrett til hele 2. etasje så lenge hun lever. For byretten la partene ned sammenfallende påstander hva gjaldt realitetene i saken. Kravet kan da ikke inngå i beregningsgrunnlaget for ankegjenstandens verdi. Den eneste uenighet som forelå, var spørsmålet om saksomkostningene. Det var heller ingen realitetsdom som kunne påankes.
Klara Baadevigs dødsbo har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Klara Baadevigs dødsbo tilkjennes erstatning for saksomkostninger med kr. 1.500,00."
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enig med lagmannsretten i at anken over byrettens dom i sak A 380/85 måtte avvises, idet den i realiteten bare gjaldt byrettens saksomkostningsavgjørelse. Rettsmidlet for å angripe denne avgjørelse, når dommen for øvrig ikke angripes, er kjæremål, og kjæremålsadgangen er begrenset, jf tvistemålsloven §181 annet ledd.
Anken kunne heller ikke av lagmannsretten vært behandlet som et kjæremål. Advokat Soltvedt vedtok på vegne av Frisørstuen v/Anne og Finn Thormodsen forkynnelse av byrettens dom den 8. april 1988, mens ankeerklæringen til lagmannsretten ble uttatt først 16. mai 1988, innkommet til retten 19. mai. Kjæremålsfristen var da for lengst utløpt, jf tvistemålsloven §398 første ledd, og det har ikke vært søkt om oppreisning for oversittelse av fristen.
Kjæremålet har vært forgjeves, og utvalget tar motpartens påstand om saksomkostninger til følge.
Kjennelsen er enstemmig.