HR-1989-1222-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-08-17 |
| Publisert: | HR-1989-01222s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1222/1989, jnr 648/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Langvand, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, LOV-1899-04-02-§1, LOV-1899-04-02-§6, Telegrafloven (1899), Telegrafloven (1899) §1, §6, §35, §37b, §52, §53, §63, Straffeprosessloven (1981) §363 |
Stjør- og Verdal herredsrett avsa 11. mai 1989 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.1948, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 og telegrafloven §6 jfr. §1 nr. 1 litra a og b, det hele sammenholdt med straffeloven §63, annet ledd, til en straff av fengsel i 30 -tretti- dager som i medhold av straffeloven §52 nr. 1 og §53 nr. 1 gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år.
2. A, født xx.xx.1948, dømmes til å tåle inndragning av en stk. trådløs telefon av type Panda Model-GCL 822 med serienummer - - - - som omhandlet i tiltalens post II til fordel for statskassen jfr. straffeloven §35 og §37b.
3. A, født xx.xx.1948, dømmes til innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse å betale erstatning til B med kr. 41.250,- (kronerførtientusentohundredeogfemti00/100) med tillegg av 15 -femten- % årlig rente fra forkynnelse til betaling skjer.
4. A tilpliktes å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr. 500,- (kronerfemhundrede 00/100).
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har prinsipalt erklært anke over dommen - subsidiært er det begjært fornyet behandling.
Anken grunner seg på saksbehandlingsfeil - mangelfulle domsgrunner - og på feil lovanvendelse, idet retten har stilt for små krav til bevisets styrke, ved fellelsen for bedrageri.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at dommen må oppheves for så vidt angår domfellelsen etter straffeloven §270.
I dommen er det - for så vidt angår tiltalen for forbrytelse mot straffeloven §270 - uttalt:
"Retten finner at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen, og må bli å dømme etter denne. Tiltalte hadde en svært sentral rolle i X, og retten finner det utenkelig at tiltalte ville ha hatt adgang til å selge angjeldende vogn av C, uten kjennskap til den påvilende restgjeld som heftet." Denne begrunnelse for at de subjektive vilkår for straffellelse forelå, må - hensett til domsgrunnene for øvrig - anses å være utilstrekkelige. I gjengivelsen av tiltaltes rettslige forklaring er således uttalt at det i dette tilfelle var C som hadde tatt inn campingvognen, og "prosedyren" innen firmaet var da at når vognen ble lagt ut for salg "var de nødvendige undersøkelser og slettelser foretatt. Dette systemet hadde fungert utmerket mellom tiltalte og C, så lenge tiltalte hadde vært i firmaet. Tiltalte var derfor sikker på at vognen var uten heftelser da han solgte den til B, og fikk et lite sjokk da han i 1987 fikk høre den var blitt solgt med heftelser. Siden samarbeidet med C gjennom tidligere år hadde gått bra så han heller ingen grunn til å foreta ekstra undersøkelser før salget. Dessuten hadde han på dette tidspunkt ingen formening om at det økonomisk sto dårlig til med firmaet".
Opphevelsesgrunnen gjelder bare fellelsen for bedrageri. Fellelsen etter telegrafloven, med inndragning av trådløs telefon, domsslutnignens post 2 blir å opprettholde, jf straffeprosessloven §363 annet ledd. Straffen for overtredelse av telgrafloven settes til en bot på kr 1.000, subsidiært 5 dagers fengsel.
Slutning:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er domfelt etter straffeloven §270 og ilagt erstatning overfor B, domsslutningens post 3.
Straffen for overtredelse av lov av 2 april 1899 §6 jf §1 nr 1 litra a og b settes til en bot på 1.000 - ettusen - kroner, subsidiært fengsel i 5 - fem - dager.
Inndragningen av den trådløse telefon opprettholdes.