HR-1989-1287-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1989-08-24 |
| Publisert: | HR-1989-01287s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1287/1989, jnr. 619/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Langvand, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, Straffeprosessloven (1981) §391, §228, §62, §436 |
Eidsivating lagmannsrett avsa 1. mars 1988 dom som for As del hadde slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1965, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §229, første ledd, 2. straffealternativ og straffeloven §228, annet ledd, 1. straffelaternativ jfr. første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager.
2. Han dømmes til å betale erstatning til forsikringsselskapet Samvirke med 1.960 - ettusennihundreogseksti - kroner og - solidarisk med B - 2.130 - totusenetthundreogtredve - kroner innen 2 - to - uker fra dags dato.
3. Han dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 5.000 - femtusen - kroner, jfr. straffeprosessloven §436, innen 2 - to - uker fra dags dato."
A begjærte 22. april 1988 straffesaken gjenopptatt under henvisning til straffeprosessloven §391 nr 1 og nr 3. Han viste til at C, som hadde forklart seg som vitne under hovedforhandlingen i ettertid hadde innrømmet at det var han som hadde løpt bort til den ene fornærmede, D, og feilaktig, oppgitc As og Bs navn. A påberopte også et nytt vitne, E. Denne hadde vært til stede under episoden, og kunne bekrefte Cs nye forklaring.
Etter å ha innhentet nye politiforklaringer fra vitnene F C, D og E avsa Eidsivating lagmannsrett 14. mars 1989 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om gjenopptakelse forkastes."
Det nærmere saksforhold fremgår av lagmannsrettens doms- og kjennelsesgrunner.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han hevder at lagmannsretten ikke har lagt tilstrekkelig vekt på de nye opplysningene. Es vitneforklaring er intet uegnet bevis; det fremgår av begge hans politiforklaringer at han er sikker på at A ikke sparket D. Den usikkerhet han har gitt uttrykk for i sin siste politiforklaring, kan det ikke være grunn til å legge særlig vekt på.
C har gitt motstridende vitneforklaringer. Når han i lagmannsretten forklarte at han ikke husket noe, skyldtes det - hevder han nå - at de fornærmede, F og D, hadde lovet holde ham utenfor. Av hans siste forklaring fremgår det at A var 10-15 meter unna da B sparket. Sammenholdt med de fornærmedes forklaring om at det var bare to personer som beskadiget D, viser dette at det ikke var A som var sammen med B om legemsbeskadigelsen.
F så ikke selve sparkene mot D. Når han uttaler at B og A stod over D, og at de begge beveget beina, beviser ikke dette at A sparket. Det er dessuten sannsynlig at hans uttalelse har vært basert på Cs tidligere falske forklaring.
Mest sannsynlig er at det var C som sparket D. Hvis C i lagmannsretten hadde innrømmet at han hadde vært borte ved D og dertil forklart seg slik han nå har gjort til politiet, ville A etter all sannsynlighet blitt frifunnet. A har nedlagt slik påstand:
"Straffesak nr 134/1987 for Eidsivating lagmannsrett gjenopptas."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet, men har ikke avgitt uttalelse.
Høyesteretts kjæremålsutval skal bemerke:
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens kjennelse som forkaster begjæring om gjenopptakelse av straffesak. I et slikt tilfelle gjelder ingen begrensning for utvalgets kompetanse.
Utvalgøt har - i likhet med lagmannsretten - funnet at det ikke er fremskaffet opplysninger om nye omstendigheter eller bevis "som synes egnet til å føre til frifinnelse" av domfelte A, jf straffeprosessloven §391 nr 3.
Det fremlagte materiale gir - etter utvalgets oppfatning - heller ikke støtte for at det i saken er avgitt falsk forklaring, og at man ut fra et slikt forhold ikke skulle kunne utelukke at dette hadde innvirket på dommen til skade for domfelte A, jf straffeprosessloven §391 nr 1.
Utvalget kan i det vesentlige slutte seg til lagmannsrettens begrunnelse.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.