HR-1989-1296-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-08-24 |
| Publisert: | HR-1989-01296s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1296/1989, jnr 641/1989. |
| Parter: | Påtalemyndigheten mot A. |
| Forfatter: | Langvand, Dolva, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Motorferdselsloven (1977) §56, §12, §3, Straffeprosessloven (1981) §268, §350, Viltloven (1981) §21 |
Politimesteren i Vadsø utferdiget 15. mars 1989 forelegg mot A, født xx.xx.1963, for overtredelse av viltloven av 29. mai 1981 nr. 38 §56, jf §21b, og av motorferdselsloven av 10. juni 1977 nr. 82 §12, jf §3. Grunnlaget var at A den 6. desember 1988 øst for Nekkoaivi i Tana kjørte snøscooter mens han forfulgte en rev som han skjøt etter å ha innhentet den, og at han derved kjørte utenfor det området som han hadde dispensasjon for og utenfor godkjent løype. A ble forelagt en bot på 3.000 kroner, subsidiært 7 dagers fengsel.
Forelegget ble ikke vedtatt og saken ble oversendt retten til pådømmelse, jf straffeprosessloven §268.
Ved Tana og Varanger herredsretts dom av 21. juni 1989 ble A frifunnet. Dommen er avsagt under dissens, idet en av meddommerne stemte for fellelse etter begge poster i forelegget.
Politimesteren i Vadsø har anket over saksbehandlingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Herredsrettens flertall har lagt til grunn at reven ble påført skaden i låret ved det skudd A avfyrte mens han på ski forfulgte reven. Når det gjelder omfanget av skaden har flertallet vist til obduksjonsrapporten av 15. mars 1989 fra distriktsveterinæren i Tana der det heter at det forelå et «knust og komplisert brudd på venstre lårbein.» Mindretallet, som kom til at brystskadene og bruddet var forårsaket av samme skudd og fant at dette ble avfyrt da A nådde igjen reven med snøscooteren, har blant annet pekt på at sporene etter reven ikke viste at den var skadet til tross for at omfanget av skaden i lårbeinet tilsa at reven ikke kunne ha benyttet den skadde foten på en slik måte at det ble satt avtrykk. Videre har mindretallet vist til at obduksjonsrapporten uttaler at det var lite blødning og ingen tegn til væskeansamling i vevet eller muskulaturen rundt bruddet i lårbeinet. Etter mindretallets vurdering ville dette ha vært annerledes dersom reven hadde løpt flere kilometer med skaden. Disse vesentlige spørsmål sees ikke berørt i flertallets domsgrunner. Utvalget finner det enstemmig klart at mangelen ved domsgrunnene må lede til opphevelse av herredsrettens dom med hovedforhandling, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1.
Slutning:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.