HR-1989-1311-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-08-24 |
| Publisert: | HR-1989-01311s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1311/1989, jnr 633/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Dolva, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §110, Domstolloven (1915) §108, Straffeprosessloven (1981) §388, §462 |
Trondenes herredsrett avsa 8. februar 1988 dom med slik domsslutning: "A, født xx.xx.1936, dømmes for en overtredelse av straffeloven §228 første ledd til en bot til Statskassen på kr. 1.000,- - ettusen - eller hvis boten ikke betales/inndrives, en straff av fengsel i 10 -ti- dager, samt saksomkostninger til Det offentlige med kr 1.000,-." A anket dommen til Høyesterett, men anken ble ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 8. april 1988 nektet fremmet.
Den 18. juni 1988 krevet A straffesaken gjenopptatt på det grunnlag at aktor i saken, politiadjutant Per Fjellstad, og dommerfullmektig Bjørn Erik Sem-Jacobsen hadde gjort seg skyldige i straffbare forhold i forbindelse med saken.
Gjenopptakelsesbegjæringen ble forkastet ved kjennelse av 27. juni 1988 avsagt av Trondenes herredsrett ved rettsformannen, sorenskriver Borge-Andersen.
A påkjærte avgjørelsen til Hålogaland lagmannsrett som 30. august 1988 forkastet kjæremålet, og avviste hans begjæring om innsyn i saksdokumentene.
Hans videre kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg ble forkastet ved kjæremålsutvalgets kjennelse 11. november 1988.
A ble 9. desember 1988 for annen gang krevet for bøtebeløpet og innbetalingsfristen ble satt til 31. desember 1988. Han ble samtidig gjort oppmerksom på at han i tilfelle avsoning av den subsidiære fengselsstraff måtte betale reisen til og fra fengslet selv.
27. februar 1989 krevet A i medhold av straffeprosessloven §462 at Trondenes herredsrett skulle ta stilling til om han selv eller det offentlige skulle dekke reiseutgiftene til og fra fengslet.
Trondenes herredsrett ved sorenskriver Borge-Andersen avsa 6. mars 1989 kjennelse med slik slutning: "Begjæringen om avgjørelse etter straffeprosessloven §462 avvises." Ved avvisningen bygget herredsretten på at A ikke var innkalt til noen soning av den subsidiære fengselsstraff, og at spørsmålet om hvem som skulle dekke reiseutgiftene derfor ikke var aktuelt.
I kjæremål til Hålogaland lagmannsrett (uriktig benevnt anke) gjorde A gjeldende at sorenskriver Lars Borge-Andersen på grunn av personlig initiativ i saken var inhabil, og at sorenskriveren lovstridig hadde nektet å vike sete etter domstolloven §108.
Hålogaland lagmannsrett avsa 25 april 1989 kjennelse med slik slutning: "Kjæremålet forkastes." Det nærmere saksforhold fremgår av lagmannsrettens og herredsrettens kjennelsesgrunner.
A har 20. juni 1989 innen loven frist "anket" avgjørelsen inn for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hans anke er begrunnet slik: "Lagmannsretten har som vanlig gått utenom ankepåstanden Den ankende part har nemlig slett ikke påkjært herredsrettens kjennelse, - idet han anser den for lovstridig og således også lik null og niks. Han har derfor også kun påanket Lars Borge Andersens påberopte grunnlag for å nekte å vike sete etter domstolloven §108.
Den Gud giver et embede, giver han også forstand Det kan jo derfor ikke være forstanden det skorter på i lagmannsretten. Den ankende part påstår derfor herved at alle tidligere omgåelser av ankepåstander også må være gjort mot bedre vitende. Dette kvalifiserer ifølge straffeloven §110 for inntil 5 års fengsel for vinkelskriverne ved Hålogaland Lagmannsrett.
Ankepåstanden til lagmannsretten, som herved fremmes for kjæremålsutvalget, var nemlig følgende:
Sakens gjenstand er endret og dreier seg nå om sorenskriverens inhabilitet og hans lovhjemmel for å nekte å vike sete etter domstolloven §108.
Ad inhabilitetsvurdering så finner den ankende part det her også relevant å nevne at minst 75 % av det fotografiske bevismaterialet aldri ble videresendt til Hålogaland Lagmannsrett " Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Den foreliggende rettsmiddelerklæring er betegnet anke, men er i realiteten et kjæremål rettet mot en kjennelse avsagt av Hålogaland lagmannsrett. Lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål. Kompetansen for Høyesteretts kjæremålsutvalg er da begrenset etter reglene i straffeprosessloven §388.
Kjæremålsutvalget legger til grunn at kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling. Utvalget finner ikke at det foreligger saksbehandlingsfeil her og heller ikke andre forhold som kan føre til at kjæremålet gis medhold.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.