HR-1989-134-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989 |
| Publisert: | HR-1989-00134k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 134 K/1989, jnr 49/1989 |
| Parter: | Jens Pettersens arvinger (advokat Hans Henrik Linnet ved ved Evald Pettersen og Roald advokatfullmektig Georg Paulsen) Pettersen mot Ingvard Ingebrigtsen (advokat Harald Pleym). |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §248, §262, Tvistemålsloven (1915) §248, §262, §404, §268 |
Jens Pettersens arvinger ved Evald og Roald Pettersen fremsatte 28. juni 1988 begjæring om midlertidig forføyning for Lyngen namsrett.
Saksøkerne er eiere av gnr 76 bnr 4 i Balsfjord kommune. Saksøkte i saken, Ingvard Ingebrigtsen, er eier av naboeiendommen gnr 76 bnr 3. Ingebrigtsen hadde 2. november 1987 fjernet det gamle grensegjerdet, som han har vedlikeholdsansvaret for, i en strekning på 80 meter mellom eiendommene og satt opp et nytt 0,8 til 1 meter bortenfor tidligere gjerde. Saksøkerne hevder nå at det står inne på deres eiendom. Grenseområdet er omtvistet og Ingebrigtsen hadde i brev 24. oktober 1986 til Nord-Troms jordskifterett begjært grensegang mellom eiendommene for den aktuelle strekningen.
Det ble avholdt muntlige forhandlinger om begjæringen. Lyngen namsrett avsa 3. oktober 1988 kjennelse i saken med slik slutning:
1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. Saksøker tilpliktes innen 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynning å betale kr. 8.400,- - åttetusefirehundrekroner - i saksomkostninger til Ingvard Ingebrigtsen v/advokat Harald Pleym.
Jens Pettersens arvinger ved Evald og Roald Pettersen påkjærte namsrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett som 2. januar 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jens Pettersens arvinger v/Evald Pettersen og Roald Pettersen kr 2.500,- - kronertotusenfemhundre 00/1100 - til Ingvard Ingebrigtsen innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelsen.
Når det gjelder partenes påstander og rettens begrunnelse vises det til namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Jens Pettersens arvinger ved Evald Pettersen og Roald Pettersen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
De kjærende parter gjør gjeldende at lagmannsretten har tolket tvangsfullbyrdelsesloven §248 jf §268 og §262 uriktig.
Det anføres at lagmannsretten har lagt til grunn en for streng vurderingsnorm når den finner at ingen av vilkårene i tvangsfullbyrdelsesloven §262 for å beslutte midlertidig forføyning er tilstede.
De øvrige anførsler retter seg mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og subsumsjon.
De kjærende parter har lagt ned slik påstand:
1. Namsrettens og lagmannsrettens kjennelser oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for namsretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Ingvard Ingebrigtsen bestrider at det foreligger lovtolkningsfeil som i medhold av tvistemålsloven §404 nr 3 kan lede til opphevelse av lagmannsrettens kjennelse. Det heter videre: "I relasjon til tvistemålsloven §248 har både namsretten og lagmannsretten lagt til grunn at selv om kjærende parts krav skulle anses sannsynliggjort, så strander likevel begjæringen om midlertidig forføyning på de videre vilkår i tvistemålsloven §262. I dette ligger ingen lovtolkningsfeil, idet retten ikke trenger å foreta videre drøftelse enn det som er nødvendig for resultatet." Det pekes videre på at den kjærende parts anførsler i tilknytning til tvangsfullbyrdelsesloven §262 er et angrep på lagmannsrettens bevisbedømmelse og subsumsjon.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er truffet etter kjæremål og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset slik det er bestemt i tvistemålsloven §404. I det foreliggende tilfelle er kjæremålet angitt å skulle gjelde tvangsfullbyrdelsesloven §248 jf §268 samt §262. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket noen av disse bestemmelser på en uriktig måte. Den kjærende parts anførsler synes for øvrig hovedsaklig å gjelde den konkrete anvendelse lagmannsretten har gjort av bestemmelsene. Dette er noe utvalget ikke kan overprøve. Kjæremålet må derfor forkastes.
Kjæremotparten har forlangt saksomkostninger og oppgitt de påløpne omkostninger til 1.200 kroner. Kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.