HR-1989-1342-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-08-31 |
| Publisert: | HR-1989-01342s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1342/1989, jnr 672/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Langvand, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Veitrafikkloven (1965), §22, Straffeprosessloven (1981) §248, §350 |
Kristiansund forhørsrett avsa 31. juli 1989 dom med slik domsslutning:
A dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og annet ledd jfr. §22 første ledd til en straff av fengsel i 21 dager samt en bot kr. 10.000,- subs. 15 dager fengsel.
Domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har anket over straffutmålingen, subsidiært over saksbehandlingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at dommen må oppheves i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr 1.
Siktelsen gjaldt promillekjøring lørdag 24. juni 1989 ca kl 0330. Det fremgår av dokumentene at det ikke ble tatt blodprøve av domfelte før kl 1345 samme dag. I protokollatet fra domfeltes forklaring for forhørsretten heter det om alkoholkonsum og påvirkningsgrad:
Siktede kjente at han var tydelig påvirket. Han var fin i farten, men kjørte forsiktig både med hensyn til fartsgrense og vikeplikt. Han hadde drukket nesten 1/2 fl. brennevin og et par øl i løpet av hele kvelden før han kjørte. Etter kjøringen drakk han også litt, dvs. resten av brennevinet.
Domfelte har i ankeeklæringen anført blant annet:
Jeg har innrømmet å ha vært beruset under kjøringen - hverken mer eller mindre. Av rettsboken fremgår at der er gjort tilføyelser forsåvidt som "tydelig" er føyet til påvirket - både når det gjelder min protokollerte forklaring og den senere avsagte dom. Jeg vedkjenner meg ikke å ha forklart meg på annen måte enn at jeg sikkert nok var påvirker i vegtrafikkloven forstand da kjøringen fant sted.
Videre har han anført at det var 1/2 lerke og ikke 1/2 ordinær brennevinsflaske han viste til i forklaringen om sitt alkoholkonsum.
I forhørsrettens dom er om promillen utelukkende uttalt at retten under henvisning til siktedes forklaring legger til grunn at han under kjøringen var tydelig påvirket.
Utvalget finner ikke grunn til å gå inn på om det håndskrevne protokollat gjengir siktedes forklaring for retten. Etter anførslene i anken kan det reises spørsmål om det forelå en uforbeholden tilståelse slik at det var grunnlag for forhørsrettspådømmelse, jf straffeprosessloven §248. Under enhver omstendighet er domsgrunnene utformet på en måte som hindrer prøving av straffespørsmålet ved anvendelse av reglene i vegtrafikkloven §31 annet ledd bokstavene a)-c).
Forhørsrettens dom må etter dette oppheves.