HR-1989-137-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-03-16 |
| Publisert: | HR-1989-00137k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 137 K/1989, jnr 31/1989 |
| Parter: | Svein Egil Vagle (advokat Johan Haga) mot Landsbanken A/S (advokat Frode Folkestad). |
| Forfatter: | Bugge, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §97, Domstolloven (1915) §151, §218, §219, §197, §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §24 |
Landsbanken A/S fremsatte 12. april 1988 begjæring til Sandnes namsrett om tvangsutlevering av en personbil Fiat Abarth 1976 modell med reg. RF-58303. Begjæringen var rettet mot Svein Egil Vagle som saksøkt.
Sandnes namsrett avsa 8. juli 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Begjæringen fra Landsbanken A/S om tvangsutlevering av Fiat Abarth personbil 1986 model med reg. nr. RF 58303 tas ikke til følge.
2. Landsbanken A/S betaler til saksøkte hans saksomkostninger med kr. 1.500,- -kroner ettusenfemhundre - innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne kjennelsen.
Landsbanken A/S erklærte i rett tid 2. august 1988 kjæremål over namsrettens kjennelse.
Kjæremålet ble på vegne av Landsbanken A/S fremsatt av Crifo A/S som prosessfullmektig, idet det ble opplyst at advokat Frode Folkestad ville være prosessfullmektig ved den videre behandling av kjæremålet. På vegne av Crifo A/S var kjæremålserklæringen undertegnet av Malvin Austli. I tilsvar til lagmannsretten gjorde Svein Erik Vagle gjeldende at kjæremålserklæringen måtte avvises fordi Malvin Austli ikke var advokat, og ikke lovlig kunne opptre som prosessfullmektig. Saken ble deretter av namsretten oversendt til Gulating lagmannsrett. Lagmannsretten meddelte i brev av 30 september 1988 til advokat Folkestad at A/S Crifo måtte tilbakevises som prosessfullmektig, men satte samtidig under henvisning til tvistemålsloven §97 ny frist til 14. oktober 1988 med å erklære kjæremål. Innen denne frist fremsatte advokat Frode Folkestad på vegne av Landsbanken A/S kjæremål over kjennelsen. Lagmannsretten fant at kjæremålet dermed tilfredstilte loven krav og tok det under behandling.
Gulating lagmannsrett avsa 14. desember 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Krav om tvangsutlevering av personbil Fiat Abarth med reg.nr. RF 58303 fremsatt av Landsbanken A/S mot Svein Egil Vagle, tas til følge.
2. Saksomkostninger ilegges ikke, verken for namsretten eller lagmannsretten.
Saksforholdet for øvrig fremgår av de nevnte kjennelser.
Svein Egil Vagle har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Han har gjort gjeldende at A/S Landsbankens kjæremål til lagmannsretten var for sent fremsatt. Det er anført at når kjæremålserklæringen av 2. august 1988 var avgitt av en person som ikke kan opptre som prosessfullmektig etter domstolsloven §218 og §219, er det å likestille med at med at kjæremål ikke er avgitt. Det anføres at fristen til å erklære kjæremål ikke kan forlenges, jf domstolsloven §151.
Den kjærende part har videre anført at lagmannsretten har lagt feil faktum til grunn. I prosesskrift av 16. januar 1989 til Høyesteretts kjæremålsutvalg er denne anførsel presisert slik: "...spørsmålet om lagmannsretten har lagt riktig faktum til grunn, er det i dette tilfelle et saksbehandlingsspørsmål. Den "erklæring" dokumentnr. 16 lagmannsretten har bygget på, ble i utgangspunktet fremlagt i strid med Tvistemålsloven §197. Den skulle vært uttatt av dokumentene og retunert fra lagmannsretten ex officio. I steden for har lagmannsretten valgt å bygge på den. Rent subsidiært må det medføre opphevelse av lagmannsrettens kjennelse. Det vises til Tvistemålsloven §404 nr. 2." Den kjærende part har nedlagt slik påstand: "Utleveringskravet tas ikke til følge.
Svein Egil Vagle tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts Kjæremålsutvalg." Landsbanken A/S har tatt til motmæle. Det anføres at kjæremålet til lagmannsretten var innlevert i rett tid, og at lagmannsretten hadde kompetanse til å sette ny frist til å rette prosesskriftet, jf tvistemålsloven §97.
Det er videre anført at lagmannsretten har vurdert bevisene riktig.
Det bestrides at omtalte erklæring er innsendt i strid med tvistemålsloven §197. Eventuelle innsigelser mot erklæringen skulle ha vært fremsatt for lagmannsretten.
Landsbanken A/S har krevd saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Landsdbanken A/S har nedlagt slik påstand:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes for så vidt gjelder slutningens punkt 1.
2. Landsbanken A/S tilkjennes saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og Høyesteretts Kjæremålsutvalg.
Høyesteretts kjæremålsutvalg oppfatter kjæremålet slik at det gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten, jf tvistemålsloven §404 nr 2.
Det anføres for det første at lagmannsretten i strid med domstolsloven §151 annet ledd har forlenget fristen for å erklære kjæremål over namsrettens kjennelse, og at Landsbankens kjæremål derfor ikke skulle ha vært behandlet av lagmannsretten. Utvalget er ikke enig i dette. Landsbankens kjæremål til lagmannsretten uttatt av Crifo A/S 2. august 1988 var rettidig. Utvalget må legge til grunn at lagmannsretten har ansett det forhold at kjæremålet ikke lovlig kunne erklæres av Crifo A/S, jf tvangsfullbyrdelsesloven §24 annet ledd, som en uforsettlig feil. Lagmannsretten kunne da i medhold av tvistemålsloven §97 sette frist for å rette feilen, slik det skjedde ved rettens brev av 30. september 1988. Det rettede kjæremål fra advokat Folkestad ble fremsatt innen den frist lagmannsretten hadde satt og måtte da betraktes som lovlig.
Den annen kjæremålsgrunn er at lagmannsretten i strid med bestemmelsen i tvistemålsloven §197 skal ha bygget på en utenrettslig erklæring som har vært fremlagt i saken. Til dette bemerkes at den erklæring det siktes til - lagmannsrettens dokument nr 16 - er blitt fremlagt av Svein Erik Vagles prosessfullmektig selv, i hans tilsvar til namsretten, og såvidt skjønnes uten at dette har utløst noen protest fra partene. Det kan da klarligvis ikke være noen feil at lagmannsretten har tatt hensyn til erklæringen.
Kjæremålet fører etter dette ikke frem. Utvalget tar motpartens påstand om saksomkostninger ved det videre kjæremål til følge og setter beløpet til 600 kroner. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er det ikke grunn til å endre.
Kjennelsen er enstemmig.