HR-1989-138-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-03-16 |
| Publisert: | HR-1989-00138k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 138 K/1989, jnr 60/1989 |
| Parter: | Ellen Mikalsen og Steinar Hildebrandt mot Espen Fjeld (advokat Stein Rukin). |
| Forfatter: | Bugge, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Husleieloven (1939) §7, Tvistemålsloven (1915) §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234 |
Espen Fjeld har ved muntlig avtale leid ut en møblert sommerhytte til Ellen Mikalsen og Steinar Hildebrandt. 2. mai 1988 begjærte Espen Fjeld leietakerne utkastet på grunn av mislighold av leieavtalen. Det ble også påberopt at leieavtalen var utløpt.
Porsgrunn og Skien namsrett avsa kjennelse 22. juni med slik slutning:
1. Begjæringen tas ikke til følge.
2. Innen 2 - to uker etter forkynnelsen av kjennelsen betaler Espen Fjeld til Ellen Mikaelsen og Steinar Hildebrandt kr. 1.800,- - i saksomkostninger.
Espen Fjeld påkjærte namsrettens kjennelse til lagmannsretten. Agder lagmannsrett avsa 30. desember 1988 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om utkastelse av Ellen Mikalsen og Steinar Hildebrandt fra eiendommen "Lyngknatten" tas til følge.
2. Ellen Mikalsen og Steinar Hildebrandt plikter - en for begge og begge for en - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse å betale kr. mai 500,- kronerfemtusenfemhundre - til Espen Fjeld v/advokat Stein Rukin som erstatning for hans saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten."
Saksforholdet forøvrig fremgår av de nevnte kjennelser.
Ellen Mikalsen og Steinar Hildebrandt har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse.
De har anført følgende:
"Kjennelsen påkjæres forsåvidt angår rettsanvendelsen.
Man er enige om at grunnlaget for leieforholdet er en muntlig avtale. Dessuten er man enige om at Ellen Mikalsen og Steinar Hildebrandt skulle kunne bebo hytten til Deres hus ble ferdig. Det er imidlertid uenighet med hensyn til om det er en ytre tidsbegrensning av kjæremålsmotparten angitt til mai 1988, men som er bestridt av Ellen Mikalsen og Steinar Hildebrandt. Vi er igang med arbeidet for å oppføre vår bolig på tildelt tomt. Her bor vi med barn. På grunn av problemer som har sin årsak i lang ventetid med utbetaling fra Husbanken, har byggeprosjektet stagnert.
Vi vil hevde at det er namsrettens syn på rettsanvendelsen som er det riktige. Dette betyr at formkravene slik de fremgår av Husleieloven §7 tredje ledd ikke er fulgt og at oppsigelsen således er ugyldig."
De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
1. Agder lagmannsretts kjennelse oppheves og Porsgrunn og Skien namsretts kjennelse stadfestes.
2. Espen Fjeld dømmes til å betale sakens omkostninger.
Espen Fjeld har tatt til motmæle. Han har anført følgende:
"Kjæremålsmotparten vil anføre at de kjærende parters anførsel knytter seg til bevisbedømmelsen av .. hva slags avtale partene hadde og slutter seg til hva lagmannsretten uttaler om dette i sin kjennelse av 30. desember 1988. Namsretten tok ikke standpunkt til kontraktens varighet ved sin avgjørelse. Husleieloven §7 kommer ikke til anvendelse ved tidsbestemte kontrakter De kjærende parter har ikke søkt å påvise feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller dens rettsanvendelse."
Espen Fjeld har nedlagt slik påstand:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Steinar Hildebrandt og Ellen Mikalsen tilpliktes - en for begge og begge for en - å erstatte Espen Fjeld saksomkostninger for Høyesterett med kr. 600.-.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalget har da bare kompetanse til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf tvistemålsloven §404.
Utvalget forstår kjæremålet slik at det retter seg mot lagmannsrettens tolking av husleieloven §7.
Lagmannsretten har lagt til grunn at leieavtalen var tidsbestemt og at den opphørte ved leietidens opphør sommeren 1988 uten oppsigelse, slik at utkastelse kan skje i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd. Bevisvurderingen på dette punkt kan ikke prøves i et videre kjæremål. Lagmannsrettens lovtolkning er riktig når den på grunnlag av dette saksforhold har funnet at oppsigelsesreglene i husleieloven §7 ikke har anvendelse.
Kjæremålet fører ikke frem, og utvalget tar motpartens påstand om saksomkostninger kr 600,- til følge.
Kjennelsen er enstemmig.