HR-1989-139-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-03-16 |
| Publisert: | HR-1989-00139k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 139 K/1989, jnr 21/1989 |
| Parter: | Aud Birgit Tonstad (advokat Håkon Helle) mot staten v/Kirke- og undervisningsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Gunnar Meyer). |
| Forfatter: | Skåre, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Kirkeordningsloven (1953) §29 |
I henhold til vedtak av Tonstad menighetsråd 1. november 1981 ansatte Agder bispedømmeråd 17. januar 1983 Aud Birgit Tonstad som kirketjener i Tonstad menighet i Sirdal prestegjeld.
Aud Birgit Tonstad ble oppsagt fra stillingen ved Tonstad sokneråds brev 10. desember 1986. Hun krevet ved stevning 4. februar 1987 til Kristiansand byrett at oppsigelsen skulle kjennes ugyldig, og at staten skulle tilpliktes å betale henne erstatning.
Staten ved Kirke- og undervisningsdepartementet påstod i tilsvaret at saken skulle avvises fordi Aud Birgit Tonstad ikke var ansatt i statens tjeneste.
Kristiansand byrett avsa 14. april 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Sak nr. A 34/87 blir avvist.
2. Innen to uker betaler Aud Birgit Tonstad kr. 26.544,50 i sakskostnader til staten.
Aud Birgit Tonstad påkjærte byrettens kjennelse til Agder lagmannsrett som 19. desember 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger til Staten v/Kirke- og undervisningsdepartementet betaler Aud Birgit Tonstad kr. 2.500,- kronertotusenfemhundre - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.
Det nærmere saksforhold fremgår av byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Aud Birgit Tonstad har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil lovtolkning. Hun har blant annet gjort gjeldende at lagmannsretten har tatt utgangspunkt i en uriktig problemstilling - hvorvidt Aud Birgit Tonstad har vært ansatt i statstjeneste, og om staten er hennes arbeidsgiver.
Partene er enige om at Aud Birgit Tonstad ble ansatt av Tonstad sokneråd, og at dette organet er hennes arbeidsgiver. Det er nær faktisk sammenheng mellom spørsmålet om soknerådet representerer staten eller kommunen og spørsmålet om Aud Birgit Tonstad har rettigheter som statstjenestemann. Men det er ingen automatisk sammenheng.
Aud Birgit Tonstad viser videre til at soknerådet som en del av den kirkelige forvaltning alltid opptrer på statens vegne, og at staten derfor er soknerådets rettslige representant i forbindelse med søksmål. Det er uakseptabelt om samme organ i visse tilfelle ansees som representert av staten, i andre av kommunen.
I NOU 1975:30 om statskirkeordningen er det presisert at den norske kirke eller de enkelte organer i kirken ikke er egne rettssubjekter, men må betraktes som en del av statsforvaltningen. Dette er overensstemmende med juridisk teori. Soknerådene har en forholdsvis selvstendig stilling, men er underlagt kontroll fra departementet, biskopen og soknepresten. Menighetsrådene kan pålegges gjøremål av regjeringen eller departementet. På den annen side har kommunale organer hverken instruksjonseller kontrollmyndighet over soknerådene.
Aud Birgit Tonstad har nedlagt slik påstand:
1. Saken fremmes for Kristiansand byrett.
2. Staten betaler saksomkostninger for byretten med kr. 23.962,-, for lagmannsretten med kr. 3.000,- og for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 1.000,-.
Staten ved Kirke- og undervisningsdepartement har tatt til motmæle i kjæremålet og blant annet gjort gjeldende: Saken gjelder krav om at oppsigelsen skal kjennes ugyldig og at Aud Birgit Tonstad skal tilkjennes erstatning. Tvisten følger de særlige prosessuelle regler i arbeidsmiljøloven §61 A-C og skal rettes mot arbeidsgiveren. Hvis Aud Birgit Tonstad ikke er ansatt i statens tjeneste, kan søksmålet ikke rettes mot staten.
Staten bestrider at menighetsrådet som en del av den kirkelige forvaltning opptrer på statens vegne. Kirkeordningsloven §29 gir nettopp uttrykk for at menighetsrådet ikke opptrer på statens vegne. Departement, biskop og sogneprest har ingen instruksjonsmyndighet over menighetsrådene når det gjelder ansettelse og oppsigelse av kirkelige tjenestemenn. Det er den enkelte kommune som fastsetter lønnen til, og omfanget av, en lovbestemt kirkelig stilling.
Staten ved Kirke- og undervisningsdepartementet har nedlagt slik påstand:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Staten v/Kirke- og undervisningsdepartementet tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i tvistemålsloven §404.
Den kjærende part gjør i kjæremålserklæringen gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse bygger på uriktig lovtolking, men angir ikke nærmere hvilke lovbestemmelser det siktes til. Utvalget kan ut fra de foreliggende opplysninger ikke se at kjæremålet kan føre frem. Det har ikke vært foranledning til å gå inn på spørsmålet om det var riktig av byretten å avvise saken eller om det skulle ha vært avsagt frifinnelsesdom.
Kjæremålet vil etter dette bli forkastet.
Den kjærende part bør betale saksomkostninger til staten v/Kirkeog undervisningsdepartementet for Høyesteretts kjæremålsutvalg med 600 kroner, som er i samsvar med nedlagt påstand.
Kjennelsen er enstemmig.