HR-1989-140-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-03-16 |
| Publisert: | HR-1989-00140k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 140 K/1989, jnr 66/1989 |
| Parter: | Bente Kristiansen (Svein Erik Ellingbø) mot staten v/Rikstrygdeverket (regj.adv. v/advokat Gunnar Meyer). |
| Forfatter: | Skåre, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Folketrygdloven (1966) §15-8, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Rikstrygdeverket fattet den 23. mai 1985 vedtak om at Bente Kristiansen skulle tilbakebetale for meget utbetalt overgangsstønad og særtillegg for perioden 1. september 1983 til 1. mars 1984. Den 3. juni 1986 vedtok Bergen trygdekontor at det for meget utbetalte beløp, kr 13.717,-, skulle trekkes med kr 500,- pr. måned hos hennes arbeidsgiver. Bente Kristiansen påklaget trygdekontorets vedtak til namsretten. Bergen namsrett avsa 6. september 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Bente Kristiansens klage over Bergen Trygdekontors begjæring om lønnstrekk tas ikke til følge.
2. Bente Kristiansen tilpliktes å erstatte Staten v/Rikstrygdeverket kr. 6.500,- - kronersekstusenfemhundre - i saksomkostninger innen 14 - fjorten- dager fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Bente Kristiansen påkjærte namsrettens kjennelse til lagmannsretten. Gulating lagmannsrett avsa 13. januar 1989 kjennelse med slik slutning:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bente Kristiansen kr. 500,- til Staten v/Rikstrygdeverket innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.
Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av de nevnte avgjørelser.
Bente Kristiansen har i rett til påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Den kjærende part hevder at det foreligger saksbehandlingsfeil fra lagmannsrettens side bl.a. ved at lagmannsretten ikke tar stilling til flere av påstandene i kjæremålet. Fastsettelsen av månedlige trekkbeløp var ikke påkjært til lagmannsretten, men til tross for dette tar lagmannsretten dette spørsmålet opp i kjennelsen. Lagmannsretten kan derfor ikke ha satt seg tilstrekkelig inn i kjæremålet.
Lagmannsretten har lagt en uriktig lovforståelse til grunn når det gjelder folketrygdloven §15-8 annet ledd.
Slik de faktiske forhold i denne saken ligger an, skulle ikke Bente Kristiansen blitt pålagt å erstatte Rikstrygdeverket saksomkostninger. Kjæremålserklæringen er supplert av prosesskriv av 6. februar 1989 fra den kjærende part. Det er lagt ned slik påstand: "Kjennelsene i Bergen namsrett og Gulating lagmannsrett oppheves. Bente Kristiansen tilkjennes saksomkostninger også for tidligere rettsinstanser med tilsammen kr 20.000,-" Rikstrygdeverket har tatt til motmæle. Det gjøres gjeldende at det ikke hefter saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens kjennelse. Lagmannsretten har riktig kommet til at trygdekontorets vedtak om lønnstrekk er overenstemmende med Rikstrygdeverkets vedtak og i overenstemmelse med folketrygdloven §15-8 annet ledd. Det var riktig av lagmannsretten å legge til grunn at det ikke var grunnlag for å sette til side trygdekontorets skjønnsmessige fastsettelse av lønnstrekket.
Lagmannsrettens kjennelse bygger på en riktig tolking av folketrygdloven §15-8 annet ledd. Det er lagt ned slik påstand:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Rikstrygdeverket tilkjennes saksomkostninger.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i tvistemålsloven §404.
Den kjærende part har gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er mangelfullt begrunnet og bygger på en uriktig tolking av folketrygdloven §15-8 annet ledd.
Utvalget finner at kjæremålet ikke kan føre frem.
Lagmannsretten har uttalt at den i det vesentlige tiltrer namsrettens begrunnelse. Dette innebærer at lagmannsretten i det vesentlige er enig i namsrettens syn på Rikstrygdeverkets vedtak av 23. mai 1985 og Bergen trygdekontors begjæring om lønnstrekk, noe lagmannsretten i tillegg har bemerket særskilt. Lagmannsretten har videre uttalt at den har funnet vedtaket om lønnstrekk i overensstemmelse med folketrygdloven §15-8 annet ledd. Utvalget finner kjennelsesgrunnene tilstrekkelige og kan ikke se at lagmannsretten har tolket folketrygdloven §15-8 uriktig. Den konkrete vurdering som lagmannsretten har foretatt angående iverksettelsen og omfanget av lønnstrekket, kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet vil etter dette bli å forkaste.
Utvalget finner ikke grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Den kjærende part må dessuten betale kjæremotpartens omkostninger i anledning kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Beløpet settes til 500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.