HR-1989-1486-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-10-05 |
| Publisert: | HR-1989-01486s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1486/1989, jnr. 746/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Backer, Schei |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeloven (1902) §62, §22, Straffeprosessloven (1981) §350, §364 |
Sarpsborg forhørsrett avsa 12. september 1989 dom med denne domsslutning:
A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 annet ledd, samt overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §5 og vegtrafikkloven §31, jfr. §24 første ledd sammenholdt med straffeloven §62 og 63, til en straff av fengsel i 40 - førti - dager, samt til å betale en bot, stor kr. 8.000,- - kroneråttetusen, subsidiært 25 - tjuefem - dagers fengsel.
Sakforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har påanket dommen. Det gjøres gjeldende at vilkårene for å avsi dom i forhørsrett ikke er oppfylt for så vidt gjelder siktelsens post I, overtredelse av vegtrafikkloven §22 annet ledd. Subsidiært ankes det over straffutmålingen som domfelte mener er for streng.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1 at domfellelsen etter vegtrafikkloven §31 jfr. §22 annet ledd må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil.
Siktelsen mot domfelte på dette punkt bygger på at han fredag 22. november 1988 skal ha inntatt tabletter av merket Rohypnol, inneholdende det bedøvende stoff flunitrazepam, etter at han hadde kjørt sin bil utfor veien. Om dette har domfelte i sin protokollerte forklaring i forhørsretten uttalt følgende: "Siktede forklarer at han var hjemme hos seg selv sammen med en venninne 25. november 1988. De begynte å krangle og hun ringte etter sin bror. Siktede var redd for broren og gikk ut og satte seg i sin egen bil. Da hadde han tatt med et glass Rophypnol som tilhørte hans mor. Venninnens bror ankom og sparket og slo i bilen som siktede satt i. Siktede kjørte da avgårde. Etter å ha kjørt i ca 2 km kjørte han av veien fordi det var glatt. Fordi han var redd for at venninnens bror skulle komme etter ham, løp han innover jordet og gjemte seg. Etter at denne broren, Lars, først hadde stanset ved bilen og deretter forlatt stedet igjen, samt at også andre forbipasserende hadde forlatt stedet, vendte siktede tilbake til bilen. Han hadde da tenkt å kjøre hjem igjen, men da var nøkkelen fjernet. Han inntok da tabletter uten at han har noe antall på hvor mange, bl.a. fordi han mente å unngå ytterligere reaksjoner fra Lars." Denne forklaring, som er grunnlaget for dommen gir ikke grunnlag for å fastslå at domfelte da han inntok tablettene forstod at det kunne bli politietterforskning, eller at omstendighetene ved utforkjøringen eller etterpå var slike at han måtte forstå det. Det lar seg derfor ikke prøve om han er dømt med rette etter vegtrafikkloven §22 annet ledd.
Straffen for de øvrige forhold som omfattes av forhørsrettens dom, settes til fengsel i 21 dager, jfr. straffeprosessloven §364. Det bemerkes i denne forbindelse at det iallfall overfor den ene av de to fartsoverskridelser saken gjelder - siktelsens post II b - må reageres med ubetinget fengelsstraff. Den idømte bot kan imidlertid bortfalle.
Domsslutning:
Forhørsrettens dom oppheves for så vidt A er dømt etter vegtrafikkloven §31 jfr. §22 annet ledd.
For de øvrige forhold forhørsrettens dom omfatter settes straffen til fengsel i 21 -tjueen- dager, idet boten faller bort.