HR-1989-1488-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1989-10-12
Publisert:	HR-1989-01488s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 1488/1989, jnr. 723/1989.
Parter:
Forfatter:	Hellesylt, Bugge, Schei
Lovhenvisninger:	Veitrafikkloven (1965) §31, §33, §6, Straffeprosessloven (1981) §388, §395

A, født xx.xx.1963, er tiltalt for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jfr. §6 annet ledd ved at han skal ha ført motorsykkel med en hastighet av minst 143 km/t der fartsgrensen er 80 km/t.

Senja forhørsrett avsa 21. juli 1989 kjennelse med slik slutning:

"Førerkort tilhørende A, født xx.xx.1963, kan med hjemmel i vegtrafikkloven §33 nr. 5 holdes beslaglagt til saken mot ham er endelig avgjort."

A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett, som 11. september 1989 avsa kjennelse med slik slutning: "Kjæremålet forkastes." A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han føler seg uriktig behandlet ved at han som mistenkt for overtredelse av vegtrafikkloven skal få beslaglagt førerkortet. Da burde de fleste få beslaglagt førerkortet. Han viser til at han har hatt førerkort i 6 år, kjører mye og aldri er botlagt før. Han kan ikke skjønne at lensmann/politi skal foreta fartskontroll med speedometer i private biler når de har fått nye politibiler med utstyr for fartsmåling, video og radar.

Politiet er kjent med kjæremålet. Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det er tale om et kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalget har her slik begrenset kompetanse som fastsatt i straffeprosessloven §388. Utvalget kan prøve forhørsrettens og lagmannsrettens lovtolking og om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Utvalget kan ikke se at den kjærende parts anførsler retter seg mot forhold utvalget har kompetanse til å prøve. Kjæremålet må etter dette bli å avvise.

Kjennelsen er enstemmig.