HR-1989-1493-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-10-12 |
| Publisert: | HR-1989-01493s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1493/1989, jnr. 732/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Bugge |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, Straffeprosessloven (1981), Straffeprosessloven (1981) §388 |
A ble ved Vesterålen herredsretts dom 8. oktober 1987 dømt for overtredelse av straffeloven §228 første og annet ledd ved at han søndag 9. november 1986 slo B i ansiktet slik at han fikk et kutt i underleppen. A ble idømt en straff på fengsel i 30 dager samt erstatning til fornærmede med kr. 405 og saksomkostninger til det offentlige med kr. 2.500.
Ved forkynnelsen av dommen begjærte A fornyet behandling da han mente seg uskyldig dømt, men fornyet behandling ble nektet ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 3. desember 1987.
Da A 20. juli 1988 ble innkalt til soning av dommen, søkte han utsettelse av soningen. Han ble innvilget utsettelse til 11. januar 1989. En ny søknad om utsettelse med soningen datert 3. januar 1989 ble ikke innvilget.
10. januar 1989 søkte A om benådning. Søknaden ble avslått av Justisdepartementet 12. april 1989. A klaget avslaget inn for Kongen 19. mai 1989.
Den 6. juni 1989 fremsatte A krav om gjenopptagelse av Vesterålen herredsretts dom 8. oktober 1987 under påberopelse av forklaring fra et nytt vitne, C. C skal kunne forklare at As slag var et uhell og ingen bevisst handling.
Vesterålen herredsrett - med settedommer - avsa 18. juli 1989 kjennelse med slik slutning: "Begjæringen forkastes." 21. juli 1989 søkte A nok en gang om soningsutsettelse, men søknaden ble avslått av statsadvokaten i Nordland 24. juli 1989. Etter fornyet vurdering samtykket likevel statsadvokaten i at soningen ble utsatt til 20. september 1989.
A påkjærte herredsrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett som 9. august 1989 avsa kjennelse med slik slutning: "Kjæremålet forkastes." Da A 9. september 1989 påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, besluttet statsadvokaten i Nordland at soningen skulle utsettes til kjæremålet var behandlet.
A har i sitt kjæremål vist til at han ikke har utvist tilstrekkelig straffeskyld til å bli dømt etter straffeloven §228, og det blir klart ved Cs forklaring. I det minste vil Cs vitneprov lede til en mildere straff. Han ber om at lagmannsrettens kjennelse omgjøres og at straffesaken gjenopptas.
Påtalemyndigheten har i tilsvar til kjæremålet vist til at kjæremålet ikke er begrunnet i forhold som kjæremålsutvalget kan ta stilling til, jfr. straffeprosessloven §388. Subsidiært er det vist til at kjæremålet ikke inneholder nye opplysninger i forhold til det som var kjent for lagmannsretten, hvis avgjørelse ansees som riktig. Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at kjæremålet prinsipalt avvises, subsidiært forkastes.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset etter straffeprosessloven §388. I kjæremålet angripes lagmannsrettens bevisvurdering i forhold til straffeprosessloven gjenopptakelsesregler. Denne vurdering kan utvalget ikke prøve. Kjæremålet må derfor avvises.
Kjennelsen er enstemmig.