HR-1989-1600-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-10-26 |
| Publisert: | HR-1989-01600s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1600/1989, jnr. 717/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Halvorsen, Backer |
| Lovhenvisninger: |
15. september 1989 fremsatte C på vegne av avdøde Bs far D stevning i privat straffesak mot A. I stevningen tiltales A for overtredelse av straffeloven §166, §163 første ledd, §183 og §270 første ledd. Under henvisning til straffeprosessloven §13 første ledd begjærte saksøkeren forening av den private straffesak med den offentlige straffesak mot A som skulle behandles ved Gulating lagmannsrett fra 18. september 1989. I den offentlige straffesak var A tiltalt etter straffeloven §233 første ledd, jfr. annet ledd for å ha drept sin hustru B.
Ved Gulating lagmannsretts brev av 19. september 1989 ble C meddelt følgende: "Lagmannsretten har ikke funnet at den av Dem på vegne av D krevde private straffesak bør behandles sammen med den offentlige straffesak ved lagmannsretten mot A." Det er ikke tatt standpunkt til om der i det hele tatt er adgang til å fremme privat straffesak." C har på vegne av D påkjært lagmannsrettens avgjørelse. Det er i kjæremålet blant annet anført følgende: "Etter straffeprosessloven §13 skulle saken vært forenet og retten pliktet å ta dette opp ved åpningen av hovedforhandlingen. Jfr §7. januar ledd. Det er grove forhold stevningen i den private sub. sak gjelder og som hadde klar sammenheng med den sak lagmannsretten skulle behandle, nemlig forbrytelse mot straffeloven §233 første ledd jfr annet ledd.
De forbrytelser stevningen i den sub. sak gjelder ville kastet betydelig lys over tiltaltes person og det ville gjort det sannsynlig at tiltalte ikke kunne gjort det han er anklaget for alene.
Vilkårene for forening etter straffeprosessloven §13 forelå klart her, og det var en rettegangsfeil at så ikke ble gjort.
I og med at lagmannsretten unnlot å ta opp spørsmålet før forhandlingen startet, hadde den kjærende part ingen mulighet til å protestere. Først på rettsakens tredje dag innkom rettens beslutning som var avsagt på annen dag av rettsaken." Den kjærende part har nedlagt slik påstand: "Lagmannsrettens dom av 21. september 1989 med hovedforhandling oppheves og hjemvises til ny behandling." Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Etter straffeprosessloven §13 første ledd skal forfølgning mot samme person for flere straffbare handlinger forenes i en sak "såfremt det lar seg gjøre uten vesentlig forsinkelse eller vanske." Tilkommer påtalen forskjellige, "kan slik forening skje når de er enige om det."
I dette tilfellet forelå spørsmålet om forening av sakene først for lagmannsretten på et så sent tidspunkt at forening må antas å ville ha ført til "vesentlig forsinkelse eller vanske", og etter det kjæremålsutvalget forstår, forelå det heller ikke noe samtykke fra påtalemyndigheten. Selv om det skulle være så at det er adgang til å fremme privat straffesak - noe kjæremålsutvalget i likhet med lagmannsretten finner det overflødig å ta standpunkt til - var det derfor ingen feil at lagmannsretten avslo å forene sakene. Kjæremålsutvalget finner ikke grunn til å gå inn på spørsmålet om en mulig feil ville kunne få betydning etter at lagmannsretten nå har avsagt dom i saken.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.