HR-1989-1607-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-11-02 |
| Publisert: | HR-1989-01607s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1607/1989, jnr. 823/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Michelsen, Sinding-Larsen, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §216, §223, §47, §48, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A er siktet for overtredelse av straffeloven §216 og §223 annet ledd jfr. første ledd for å ha unndratt sin datter B barnevernsnemndas omsorg, og for frihetsberøvelse i denne forbindelse.
A ønsket å skifte forsvarer og begrunnet dette i brev 20. februar 1989 blant annet med at hans tidligere forsvarer ikke hadde bedt retten oppnevne sakkyndige for å vurdere spørsmålet om han hadde handlet i nødverge eller nødrett, jfr. straffeloven §47 og §48.
Stavanger byrett skrev 24. februar 1989 blant annet slik til A: "....har De meddelt at de vil begjære oppnevnt sakkyndige. Så vidt jeg har forstått, skal disse avgi uttalelse om hvorvidt de handlinger som er beskrevet i tiltalebeslutningen, ble forøvet under omstendigheter som kan lede til frifinnelse etter straffeloven §47 og §48. Spørsmålet om nødrett eller nødverge hører inn under skyldspørsmålet og vil bli vurdert av retten på bakgrunn av bevisføringen under hovedforhandlingen. Deres begjæring om oppoppnevnelse av sakkyndige til å uttale seg om dette spørsmål vil ikke bli tatt til følge."
A påkjærte byrettens beslutning til Gulating lagmannsrett som 14. april 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg i det han blant annet har anført at behovet for sakkyndig bistand er påtrengende i enhver relasjon hvor hans forhold til datteren behandles. De sakkyndige uttalelser i saken er nå blitt flere år gamle og skriver seg i det vesentlige fra årsskiftet 1985/86. Vesentlige endringer i den faktiske situasjon er skjedd i mellomtiden. Sakkyndige utredninger kan være avgjørende for straffesakens utfall.
A har ikke nedlagt noen formell påstand. Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet, men har ikke avgitt uttalelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
A har erklært kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg over lagmannsrettens kjennelse av 14. april 1989 som avgjør et kjæremål over en beslutning av Stavanger byrett.
Retten til slikt videre kjæremål reguleres av straffeprosessloven §388 som regner opp hvilke kjæremålsgrunner som kan nyttes.
A har gjennom sitt videre kjæremål ikke anført noen av de grunner som kjæremålsutvalget etter §388 har kompetanse til å prøve.
Kjæremålet blir etter dette å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.